De siste dagene har vi hatt en opphetet debatt i flere lokalmedier om ordet «innvandrersmitte», etter at kommunestyrerepresentant Tony Burner fra SV tok til orde for å påtale begrepet i et spørsmål til ordfører.

Burner mener ordet stigmatiserer unødvendig, at «smitte blant innvandrere» kunne vært brukt i stedet, og at begrepet brukes bevisst spekulativt.

Avsenderen, i dette tilfellet Fremskrittspartiets gruppeleder Ulf Erik Knudsen, mener dette er nonsens og at Burner konstruerer problemer ut av det som er objektive situasjonsbeskrivelser.

Selv har jeg også engasjert meg, og frarådet å sensurere de folkevalgtes ordlister. Jeg kategoriserte dette inn i en lang rekke av forsøk, fra mange ulike sider av offentligheten, på å snevre inn det offentlige ytringsrommet.

Tony Burner og jeg har smelt mot hverandre i ordskiftet flere ganger enn jeg kan huske. For utenforstående kan det virke som vi er uenige om nesten alt, særlig når det kommer til hva som kjennetegner et liberalt samfunn. Mange av Tonys ytringer mener jeg representerer en moralsk klam og bedrevitende bevegelse som aktivt forsøker å undertrykke meninger i ordskiftet som ikke er i tråd med hva noen har definert at er «politisk korrekt» å si. I USA er denne strømningen viden kjent som «woke».

Jeg har derfor en svært prinsipiell inngang til diskusjonen når noen tar til orde for å sensurere vekk enkelte ord og ytringer fordi det kan såre eller krenke noen. Som kollega Anders Wengen og jeg kommenterte etterspillet til «gateslaget på Strømsø» tidligere i april, vi må øve oss på å bli krenket.

LES OGSÅ:

Ordfører Monica Myrvold Berg svar til Tony Burner

«Ordfører er opptatt av at folkevalgte omtaler både hverandre og byens innbyggere på en respektfull måte. Vi skal ikke bruke et språk som kan oppfattes som nedlatende eller stigmatiserende. Pandemien har ført med seg en rekke nye ord og begreper som oppleves ulikt, ut fra sammenhengen de brukes. Sammensatte ord som «importsmitte» eller «innvandrersmitte» er nok skapt ut fra et behov for forkortelser.

Hensikten med ordet «importsmitte» er trolig å beskrive smitte som kommer fra utlandet.«Innvandrersmitte» betyr nok i utgangspunktet «smitte blant innvandrerbefolkningen». I så måte er det et nøytralt begrep for å beskrive en utfordring Drammen og mange andre kommuner har, det vil si at innvandrere bor tett og jobber i virksomheter som gjør dem særlig utsatt for smitte. Det var slik jeg oppfattet bruken av ordet.

Hvis begrepet hadde vært brukt nedsettende eller stigmatiserende, så ville jeg slått ned på det. Ingen idet nevnte formannskapsmøtet reagerte imidlertid på språkbruken. Generelt skal vi være varsomme med å bruke ord og begreper som kan oppfattes stigmatiserende eller nedsettende."

Venstres har alltid kjempet for et liberalt samfunn, og jeg er glad for å representere en bevegelse som er svært prinsipiell på frihetenes vegne. Selv i møte med vanskelige tilfeller. Noen ganger kan likevel muren av prinsipper bli så høy at du ikke får øye på en uavhengig sannhet som står og lyser foran deg.

Så etter å ha tenkt meg om litt – ja, Tony Burner, vi kan definitivt si «smitte blant innvandrere» uten å miste problemfokuset på høy andel smittede blant innvandrere. Og – ja, Tony Burner, jeg ser at «innvandrersmitten» kan gi samme gjenklang som «homopesten» under AIDS-bølgen, og kan bidra til å sende negative kollektive følelser i retning av en hel gruppe uten grunn.

Beklager, Tony Burner, for at jeg gikk så hardt ut mot deg i en sak hvor jeg faktisk innser at du har rett – i hvert fall delvis. For jeg mener fortsatt det er mye viktigere å bekjempe pandemien enn å bedrive semantikk. Jeg er heller ikke enig i påstanden om at «ord er vold». Men jeg kan være enig i at språkbruk kan være ladet, og da bør vi se på det. Vi kan bli enige om hva som sømmer seg – og likevel prøve å bekjempe pandemien så effektivt som mulig.

Institutt for samfunnsforskning publiserte nylig en ny rapport kalt «Hva mener befolkningen om ytringsfrihetens grenser», som bekrefter det jeg og mange andre opplever. Vi blir mer redd for krenking. Stadig flere mener det ikke bør være noen aksept for ytringer dersom de oppleves som krenkende.

Denne utviklingen mener jeg er svært bekymringsfull. Derfor håper jeg ikke vi i kommunestyret nå starter reisen mot en ordliste som begrenser hva vi som folkets valgte representanter, og forbilder, kan si til hverandre og om andre. Det er starten på en svært farlig reise i retning av et samfunn preget av økende konfliktnivå som følge av opplevd økt undertrykking hos stadig flere, tror jeg. Erfaringene fra noen andre land tilsier i hvert fall dette.

Ingenting av dette gjør imidlertid ikke begrepet «innvandrersmitten» nødvendig, særlig ikke når det kan brukes ved å gjøres en liten justering, uten at innholdet vannes ut.

Takk, Tony Burner, for at du mener det du mener så sterkt, på din måte. Du er et viktig bidrag til ordskiftet som Drammen hadde vært fattigere uten, selv om du tidvis er en nevemagnet.

Jeg synes også det er helt greit at vi fortsetter å være ravende uenige i våre beskrivelser av verden, så lenge vi begge har evnen til å se forbi harde prinsipper og støtte gode forslag vi begge er enige om. Kampen for et rettferdig samfunn der alle har like muligheter til å oppnå et godt liv tar aldri slutt, og det er en kamp jeg tror vi begge deler, selv om vi har et ganske ulikt syn på hva det innebærer.