Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
På sin pressekonferanse 23. mars informerte Norges Bank at de hever styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 3 prosent. Beslutningen om økt styringsrente kommer fra Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Vurderingen de har gjort er at det er behov for en høyere rente for å dempe inflasjonen (Rentebeslutning mars 2023).
I tillegg sier den pengepolitiske rapporten at prognosene for styringsrenten er oppjustert siden desember, og vi kan forvente oss enda en økning til før sommeren. Styringsrenten vil til sommeren ligge rundt 3,5 prosent.
«Det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men går det som vi nå tror, setter vi styringsrenten videre opp i mai», sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Igjen sitter vi som forbrukere og opplever at kostandene våre øker. Økt strømpris, økt matvarepris og nå økte rentekostnader. Er jeg ekstra uheldig så er det en baksmell å betale på skatten i tillegg.
Det er ikke en langvarig og dyp endring vi ser for oss, men økonomien vil bremse i 2023 også. Trolig kan vi få en mykere landing mot slutten av året, begynnelsen av 2024. Norges Bank har som mål å holde inflasjonen på to prosent, per februar 2023 var den på 6,3. Inflasjonen er på vei nedover, og det er forventet at den på sikt vil stabilisere seg rett i overkant av toprosentmålet.
Lønnsveksten er med på å presse prisene opp.
Det som per i dag er en driver til økt inflasjon, er økte lønninger og lav arbeidsledighet. Det går bra i norsk økonomi. Den norske kronen har svekket seg mye, og en svakere krone gjør at vi må betale mer i norske kroner for det vi kjøper utenfor Norges landegrenser. Arbeidsledigheten har ligget stabilt lav siden august i 2022 på 1,7 prosent. Dette igjen indikerer at det fortsatt er et høyt trykk i økonomien. Samtidig er det forventet en lønnsvekst på fem prosent, som også trekker i retningen av en høyere styringsrente. Økt lønnsvekst er særlig utfordrende i vestlige land, for her er lønnsveksten med på å presse prisene opp.
Les også
Så mange får igjen på skatten i Drammen: – Aldri sett før
Prisene stiger mer enn normalt på mange ulike varer og tjenester. Det ser ut til at prisveksten vil holde seg høyere fremover. Det skyldes blant annet at etterspørselen etter varer og tjenester har holdt seg høy, og at lønningene har steget mer enn ventet. Ringvirkningen av dette kan være at bedriftene øker prisene fremover.
Norske husholdninger er veldig disponert mot renteendringer. I henhold til ulike undersøkelser som er gjennomført, sier befolkningen at de er mest bekymret for renteøkninger og økte matvarepriser. Likevel viser aktiv atferd noe annet. Forbruket vårt har holdt seg bra oppe lenge. Husholdningene har blant annet shoppet biler som bare det! Og med ny rekord i desember 2022. Fra desember og januar i år kan vi se et kraftig fall i varetjenester, mens forbruk og tjenester stiger jevnt og trutt.
Les flere kronikker om «Pengene dine»
Tidligere renteøkninger var ment til å bite hardt på økonomien. Særlig i Norge hvor husholdninger har ganske høy gjeld, men det har ikke bitt eller påvirket like hardt som forventet. En årsak til dette er at sparing i husholdning gikk opp under pandemien, og flere er godt rustet på sparesiden. Pandemi-sparekassa er ennå ikke brukt opp, og reallønnsfallet er over. Vi ser at en del husholdning har mer igjen på sparekontoen som gjør at forbruket holder seg oppe.
Økte renter skal rett og slett påvirke vårt forbruksmønster for igjen å stabilisere inflasjonen. Med andre ord, levekostnadene dine stiger fordi prisene på de varene og tjenestene du bruker blir høyere. Inflasjonen gjør at du får færre varer og tjenester for 100 kroner.
Les også
Advarer om boliglånsgrep: – Blir vesentlig dyrere
Når norske husholdninger er så rentesensitive som de er, vil et fall i boligprisene kunne få store konsekvenser. Fallet som har vært i boligmarkedet ser ikke ut til å bli verken kraftig eller langvarig. Desember, januar og februar har hatt noe prisvekst, og vi ser et mer tilegnet «normalt» boligmarked med flere boliger ut for salg enn hva som selges.
Boligbyggingen er på vei ned, men bruktboligmarkedet holder seg oppe. Samtidig er det også et høyt antall ukrainske flyktninger som er ventet til Norge og som er med på å holde boligmarkedet oppe.
I dagens økonomiske situasjon er det noen ting å tenke på. Du bør for eksempel ikke bruke opp sparekontoen, og forberede deg på ytterligere to renteøkninger. Det kan også være lurt å snakke om økonomi med familie og venner. Og, hvis du kan ha litt til overs, se om du kan sette av litt til sparing.
Nyheter fra Drammens Tidende
Kulde fører til høyt strømforbruk og stive påskepriser
Henrik (25) delte Drammensparodi med 250.000 følgere: – Spot on!
