Hei, folkens – stopp en halv. Hvor skal vi hen?

Noen ganger er vi så vante med tingenes tilstand at vi ikke evner å se mulighetene. Ta bybrua for eksempel: Er du blant de mange tusen som i en periode har kunnet bevege deg fritt over bybrua, tatt hele veibanen i bruk uten frykt for å bli meid ned av buss eller taxi? Mens den var stengt for alle kjøretøy, men åpen for gående og syklende, ble vi som jobber på ene enden av brua vitne til et helt nytt og yrende folkeliv.

Det var en oppvåkning – et blikk inn i en mulig framtid.

Nå er bybrua stengt for alle og det gjøres klar for riving. Mange rister på hodet over de elleville kostnadene den nye brua har kommet opp i. Foreløpig har prislappen økt til svimlende 1,4 milliarder kroner, en budsjettsprekk ettertiden vil spørre hvordan i all verden kunne skje. Når vi vet det vi i dag vet, kan en løsning være å gjøre bybrua om til en ren gang- og sykkelbru.

Bybrua har gjennom historien vært et viktig symbol på byens utvikling. I sin tid bandt den de to byene Strømsø og Bragernes sammen. På begynnelsen av 2000-tallet ble den som arkitektonisk grep – bedre kjent som byaksen – selve symbolet på sentrums- og byfornyelsen av Drammen. Som gang- og sykkelbru er det kanskje millioner å spare, samtidig som det binder Strømsø torg og Bragernes torg sammen på en helt ny og helhetlig måte, helt i tråd med visjonen om byaksen.

Dagens bybru er det for sent å bevare. Til det har prosessen kommet for langt. Men det er ikke for sent å debattere og planlegge hva slags bybru vi ønsker oss for fremtiden, når den nye står ferdig i 2025. Det kan godt tenkes at kostnadsbildet tvinger kommunen til å måtte tenke nytt, for i det hele tatt å lande prosjektet.

LES OGSÅ: Slik skal bybrua rives og bygges opp igjen

De neste årene blir også en test på hvordan et nytt kjøremønster for busser og taxier kan bli, også i fremtiden. Trolig vil det vise seg å fungere godt, og at drammensere flest ikke vil ha tilbake trafikken over bybrua.

Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til 2011, da bybrua ble midlertidig stengt for privatbiler i forbindelse med ombygging av Strømsø torg. Det ble så vellykket at byens politikere året etter vedtok å stenge bybrua permanent for personbiler, og i 2014 uttalte et overveldende flertall i Drammens Tidendes spørreundersøkelse at de ikke ønsket biltrafikken tilbake.

Det interessante var at over 30 prosent av de spurte ønsket å erstatte dagens trafikksystem med «opplevelser som butikker, boder og fiskeplasser. Uten biler og med tumleplass for barn og voksne». Ideene var ikke ulike de Drammen Høyre hadde lansert en del år tidligere, da en arbeidsgruppe i partiet hadde tegnet bybrua pakket inn som et kjøpesenter, med utsiktstårn på toppen, rullefortau, og mulighet for en kaffekopp på vei over.

Tiden var ikke moden for visjoner av dette kaliberet verken i 2003 eller 2014. De ble snarere latterliggjort og dyttet langt ned i en skuff.

Med galopperende brupriser og en lang prøveperiode, med nytt transportsystem for busser og taxier, mener Drammens Tidende at tiden er overmoden for å tenke nytt om bruken av bybrua.

Drammen er i neste fase av byutviklingen, med mål om å redusere biltrafikken, bli landets grønneste kommune og være et godt sted å leve. Da er det også på tide å tenke nytt om sentrum. De fleste byer rundt om i verden som erstatter bilbaserte bygater med gående og syklende, erfarer at det blir mer folk i sentrum, mer handel og mer byliv. Bybrua kan bli et samlingspunkt for opplevelser, aktivitet og folkeliv.

Sammen med Næringsforeningens forslag om å stenge Nedre Strandgate permanent for biltrafikk og gjøre plass til restauranter og uteliv kan dette være akkurat det sentrum på begge sider av elven trenger for å skape ny giv og nytt liv når torgene igjen kobles sammen i 2025.

Onsdag 18. mai ble Bybrua stengt for godt.