Tore Opdal Hansen skriver mye fornuftig i sitt innlegg om at ingen i arbeidslivet skal på ut på dato. Jeg er helt enig i det, og etter- og videreutdanning har vært, og kommer til å bli, en viktig del av norsk arbeidsliv.

Arbeidslivet er i endring, og vi mennesker må endres med det. Det er helt riktig som han sier at Fullføringsreformen er ambisiøs, og nasjonale målsettinger er at innen 2030 skal 9 av 10 fullføre videregående opplæring. fylkeskommunene gis et særlig ansvar i dette. Spørsmålet er om kommende Buskerud fylkeskommune har politisk vilje og økonomi til å realisere det?

Økonomien i kommende Buskerud fylkeskommune får en tøff start. Inntektene fra Vardar-aksjene er nesten helt borte, og regjeringens forslag til nytt inntektssystem viser at Buskerud går i minus. I tillegg har vi «mistet» Røyken og Hurum, noe som gir oss færre inntekter. Samtidig er det flere skoler som sårt trenger renovering og utbygging, og det mangler både undervisningsutstyr og kvalifiserte lærere på flere steder. I tillegg foregår det bortelling av undervisning på enkelte steder, et fenomen som kort fortalt går ut på at elevene ikke får de antall timer de har krav på, utelukkende for at skolene skal spare penger.

LES OGSÅ

Les også

Nå er det lærernes tur

Fra våre tillitsvalgte på de videregående skolene i Buskerud meldes det om kutt i ekskursjoner, uforsvarlig store gruppestørrelser, og kutt i annet pedagogisk arbeid. Dette skaper en dårligere skolehverdag for elevene, og gjør jobben til lærerne vanskeligere.

Tore Opdal Hansen skriver om et godt og mangfoldig skoletilbud, noe som også innebærer at distriktsskolene får beholde sine skoletilbud.

Kan Høyre garantere at tilbudet på Ål-, Gol- og Numedal videregående skole ikke forringes? Her vil den nye rammefinansieringsmodellen for de videregående skolene bli avgjørende, og Utdanningsforbundet bidrar gjerne i dette arbeidet sammen med politikerne.

Høyre liker å bli omtalt som kunnskapspartiet, og kunnskap er bra. Jeg håper derfor at Høyre og Tore Opdal Hansen vil ta til seg kunnskap fra de som står skolen nærmest, nemlig rektorene, lærere og elever.

Utdanningsforbundet frykter at det blir med fagre ord i valgkampen, og at når den økonomiske realiteten kommer snikende, så blir det kutt i skolebudsjettene nok en gang. Det blir det ikke kunnskap av.

Nyheter fra Drammens Tidende