Slik utnytter du plassen på taket!

Bygartner Bente Stene Severinsen jobber med god utsikt.

Bygartner Bente Stene Severinsen jobber med god utsikt. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Dette blir mer vanlig i norske hjem.

DEL

– Det er genialt å utnytte plassen på taket. Og jeg tror mange som bor i byer, trenger mer grønt rundt seg, sier bygartner Bente Stene Severinsen.

Spiselige ting

Vi står på takterrassen i 7. etasje i Dælenenggata 36 (D36) midt i Oslo. Rundt oss er det hustak og grønne åser så langt øyet kan se. Men grønt er det også der vi er. Da D36 sto ferdig i fjor høst, ble det nemlig anlagt en hage på takterrassen. I bedene ligger jorda 0,5 meter tykk.

– Det er fullt mulig å få et frukttre til å vokse her. Selv synes jeg det er veldig gøy med spiselige ting, og det er fint å kombinere det med prydplanter, sier Severinsen mens hun vandrer blant blomster, små frukttrær, grønne busker og blåbær- og rabarbraplanter.

– Men jeg legger nok ikke så mye merke til utsikten når jeg står bøyd over bedene, smiler gartneren, som er ansatt for å stelle takhagen i tida som kommer.

Grønn trend

– Byvekst er en global megatrend – det skjer over hele verden. Takhager er et resultat av at byer blir tettere, og at man ønsker å utnytte byens areal bedre. Det blir en måte å heve bokvaliteten på, sier utviklingsleder Bjørnar Johnsen hos utbyggeren Infill.

I områder der husene står tett, kan uteplassen på bakken bli både trang og skyggefull. Også det er en god grunn til å bygge grønt i høyden.

– I framtida tror jeg det blir helt vanlig å bygge hager på takene, selv om det gjør bygningene dyrene enn de ellers ville blitt, fortsetter Johnsen.

Infill har spesialisert seg på bybebyggelse og er utbyggeren bak prosjektet D36. Takhagen er delt inn i fellesområder og private parsellhager, som beboerne kan kjøpe. Når hagen får grodd seg til, vil spileveggene rundt parsellene være dekket av grønne klatreplanter. De private hageflekkene kan eierne bruke som de vil – enten de vil dyrke mat eller sole seg.

– Jeg håper at alle beboerne får et eierforhold til hageanlegget, sier landskapsarkitekt Gullik Gulliksen, som har designet takhagen.

D36 har allerede fått en del oppmerksomhet. Under Byggdagene 2014 ble prosjektet kåret til Årets Bygg 2013.

Frynsete rykte

Det finnes mange bygårder med felles takterrasse. Men noen skarve stoler plassert på en ellers naken og forblåst flate er ikke særlig innbydende. Fellesområder på taket har et litt frynsete rykte, forteller Gulliksen.

– En del takterrasser har nok endt som typiske vorspielterrasser for yngre beboere, med ølbokser og sneiper. Og da er det ikke så hyggelig å være der for andre, sier Gulliksen.

– Noen har også prøvd seg med et par blomsterpotter. Men hvis vegetasjonen dør, gir de opp, fortsetter han.

Men det er ingen grunn til å gi opp selv om du allerede har prøvd og feilet. Klarer du å skape et passende mikroklima på taket, er det mange planter som kan trives, forteller landskapsarkitekten. Det kan du gjøre ved å etablere grønne vegger, slik som spilevegger der klatreplanter kan boltre seg.

– Plantene skjermer mot vind og gjør det lettere å etablere en frodig takhage, sier Gulliksen.

Skap et mikroklima

Det er lurt å sette opp spilevegger til klatreplantene. Planteveggene vil dempe vinden og beskytte andre planter på terrassen.

Villvin og klatrehortensia er blant plantene som egner seg til dette (bare husk å beskjære dem riktig, slik at de vokser oppover, ikke utover). Eføyen er lunefull, men trives i spileveggen hvis du er heldig. Klipte hekker kan også skape en fin, fast ramme for takhagen.

Får du på plass et egnet mikroklima, kan mye trives på taket. Iris, bambus og roser er blant plantene landskapsarkitekt Gullik Gulliksen anbefaler. Prydgresset endrer seg med årstidene og kan bli et vakkert og lettstelt bidrag til hagen.

Det kan være en fordel med planter som ikke krever så mye næring, råder gartner Bente Stene Severinsen. Og det er mer vind på taket enn på bakken, så husk å bruke støttepinner.

Artikkeltags