Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Toget går nå, vi må trykke på knappen» proklamerte tre staute representanter for næringslivsforeningen i avisa rett før påske. Trond Åsheims kronikk om manglende fart i byens boligbygging hadde trigget karene som mente at «utspillet var rene lissepasningen». Når næringslivsfolk uttrykker seg så billedlig, nærmest poetisk, bør man lytte. Det merkantile stammespråket er jo vanligvis langt fra så frodig.
- Så til saken.
Åsheims hjertesukk er svært betimelig og kommer fra en som kjenner på forholdene og frustrasjonen daglig. Den kommunale planbehandlingen tar for lang tid. Og næringslivets bekymring for å bli stående igjen på perrongen er reell. Så kan jo kommunens ledelse virke overrasket og svare furtent tilbake og henvise til alt som skjer i kommunen og alle planene vi har.
Planer, ja, men kun et mindretall er til behandling. Av byplankontorets egne lister (datert 12. februar 2021) finner jeg i underkant av 50 planer som relaterer seg til boliger. Men kun en tredjedel er «under behandling». Resten befinner seg i «oppstart- eller dialogfasen». Og dialoger, vet vi, kan ofte ta tid. Dessuten, å medregne f.eks. Gulskogen nord, utbyggingen på sykehustomta, travbanen og godsterminalen i Nybyen til dagens situasjon, er nesten drøyt. Disse utbygginger tilhører vel nærmest neste generasjon.
Det er i kjølvannet av Åsheims artikkel kommet en rekke forklaringer på hva som er problemet, hvorav omkamper og manglende forutsigbarhet har vært gjengangere. Planarbeid tar tid og kan beviselig strekke seg over flere kommunevalgperioder. Nøsted /Glassverket-planen drev gjennom tre kommunestyrer, likevel møtte den motstand i sluttbehandlingen. At ny-innvalgte representanter er uenig i tidligere vedtak, er de i sin fulle rett til, men å stanse sluttbehandlingen (stadfesting) av planer som blir fremmet etter gjeldende planverk og retningslinjer, overskrider enhver ansvarlighet.
Ett eksempel på det er representanten Wilhelmsen som fra kommunestyrets talestol (26.10.20) med sin arrogante veltalenhet (terningkast 6 i DT) proklamerte at han overhodet ikke var enig i at man måtte forholde seg til tidligere vedtak. En skremmende og umoden holdning. Har man en godkjent kommuneplan må den være bindende inntil den oppheves eller det vedtas en ny.
Men årsaken til planers lange behandlingstid, er sammensatt. Jeg skal ikke liste opp en fasit her, men begrense meg til å dele problemet i to: De forhold vi i kommunen kan gjøre noe med og de som det tilligger andre å bestemme - stat og storting. Forhold rundt krav i statlige lover og forordninger kan vi derfor la ligge selv om de nok utgjør brorparten av tidsforbruket. De må påvirkes gjennom andre kanaler, - eller langs andre spor, for å holde meg til næringslivsforeningens terminologi. Likeledes det stadig voksende nabokratiet. Folk er i sin fulle rett til å protestere! Men det er tidkrevende.
Noe vi imidlertid kan gjøre noe med er hvordan vi organiserer den kommunale planbehandlingen. Loven krever bare ett planutvalg, men i Drammen fungerer både hovedutvalget for teknisk sektor og formannskapet i rollen. Hvorfor? Skal planene behandles begge steder? Et annet forhold er behandlingen av de mange «planinitiativ» som sendes inn, prøvesaker som ikke skal «behandles», men som likevel har ført til lange debatter med personlig synsing om alt fra matjord til fasademateriale. Her bør man vel oftere kunne følge administrasjonens grundige utredning, fremfor å debattere «saker» som formelt ennå ikke foreligger.
.............
Debatt rundt byens mange planer er naturlig og vil alltid engasjere drammenserne, - om vi befinner oss på toget eller svimer rundt på perrongen. Viktig da å legge oss på sinne Storm P’s evigvarende sannhet, at: «Det er viktig å legge planer, - men det er viktigere å vite hvor man har lagt dem».
Han var nok på rett spor.
Uenig i boligkritikken: – Ikke riktig at det ikke bygges i Drammen
Eks-ordføreren om boligutviklingen i Drammen: – Man skal ikke være redd for å ha hatt for lav utvikling i forhold til ambisjonen
Venstre-Wengen kaster seg inn i boligdebatten: – Politikere med kollektiv beslutningsvegring
