Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Her om dagen startet Sp-politiker Simon S. Nordanger en debatt på Facebook som etter kort tid endte opp i en kakofoni av innlegg om by- og boligutviklingen i Drammen.
Påstandene haglet, om hvor dyrt det har blitt. Hvor billig det skulle vært. Og hvem som bør få bo hvor. I det hele tatt en debatt som fortjener et større publikum. Ikke fordi den nødvendigvis er så god, men fordi den gir et innblikk i hvor en del politikere står.
Selv slo Nordanger an tonen med et hjertesukk over prislappen på de nye hagebyhusene på Sundland, som ligger på rundt 6 millioner kroner og oppover. «Vet ikke hvilke småbarnsfamilier man sikter etter her, men det vil være billigere å kjøpe enebolig på Konnerud og Åskollen for samtlige», hevdet han.
Et raskt Finn-søk viser imidlertid at du må punge ut med minst 6 millioner for en brukt enebolig i disse bydelene akkurat nå. Og i Bærum må du betale svimlende 13 mill. for et tilsvarende nytt rekkehus.
Rødts Jørgen Harboe Wilhelmsen, som ønsker det frie boligmarkedet dit pepper'n gror, hang seg også på: «Godt eksempel på at boligutvikling ikke kan overlates til markedet aleine,» skrev han, etterfulgt av et smilefjes.
Høyres Fredrik A. Haaning hadde egentlig tenkt å avstå fra debatten, men klarte ikke å la være da ytre venstre bød opp til dans: «Hvem skal da betale? Byggekostnadene er jo de samme, uavhengig av hvem som bygger», smalt det fra Haaning. Han jobber tross alt i eiendomsbransjen.
Det gjør ikke Cathrin Janøy, men MDGs gruppeleder benytter selvsagt enhver anledning til å ønske flere velkomne til å bo og leve grønt. «Derfor haster det å få på plass en plan for tredje boligsektor i vår kommune», mente hun. Med det mener hun boliger for dem som ikke har krav på sosialbolig, men som heller ikke når opp i det kommersielle boligmarkedet. Men bare en plan, vel å merke.
Frp-ere lar sjelden en god Facebook-debatt gå fra seg, og Kristin Løvaas Gjerde er intet unntak. For henne er boligmarkedet i Drammen en evig historie om boligdrømmer som stadig brister. For tre millioner får du et krypinn på 35 kvadratmeter i Drammen, er førstegangskjøper Gjerdes bitre erfaring. Som hun skriver: «Hvem drømmer om 35 kvadrat, egentlig?» Nei, da flytter man heller til Øvre Eiker og Kongsberg. «For mange av oss ønsker ikke blokkleilighet på Fjell heller, men en leilighet med en hageflekk».
Og så navlebeskuende ble denne debatten at deltakerne, meg selv inkludert, ikke fikk med oss at Aftenposten samtidig hadde publisert en statistikk som viser at Drammen over en tiårsperiode har havnet langt bak sammenlignbare kommuner rundt Oslo i kampen om utflytterne fra hovedstaden. Vi snakker for eksempel om småbarnsfamiliene som vil bytte ut to-romsen på Sagene med et rekkehus eller enebolig i halvtimesradiusen utenfor. Vinnerne i denne konkurransen har det siste tiåret vært Skedsmo (nå Lillestrøm), Lørenskog og ikke minst Bærum. Sistnevnte har hatt en netto tilflytting fra Oslo på hele 11.000 innbyggere. Drammen hadde 163.
Ifølge Telemarksforskning, som nylig besøkte formannskapet og la igjen omtrent samme beskjed, må Drammen for å bli mer attraktiv for innflyttere og næringsliv, bygge flere boliger. Uansett prisklasse. Og kommunen må finne sin x-faktor, ifølge forskerne. Riktig nok en annen måte å si at «vi har ikke peiling». Men samtidig er det drammenserne som kjenner de lokale forholdene best.
Spørsmålet er imidlertid hvor stor lysten er blant kommunens politikere til å lokke til seg småbarnsfamilier med romslig økonomi og lang utdanning? Disse gruppene som står på alle kommuners ønskeliste fordi de bidrar positivt til kommunekassa, arbeidsmarkedet og levekårsstatistikken.
For som Sp-Nordanger kommenterer: «Det er et drastisk politisk valg å skulle ha denne målsettingen så høyt at man får en bevisst politikk om at man ikke vil utvikle kommunen for de som allerede bor her.»
Eller som drammenspolitikkens aldri hvilende premissleverandør og debattivrige Kjell Nilsen skriver: «Hva med de unge som vokser opp i Drammen? Må de flytte til Åmot, Vikersund eller Snarum, for å få en bolig de har råd til?»
Mon tro hva moingene tenker om å bli omtalt på denne måten. Men vi lar det ligge. Overraskelsen ligger i at dette i det hele tatt blir en debatt.
Boligmarkedet kjenner ingen kommunegrenser, og det virker absurd å skulle innføre en slags forkjøpsrett for egne innbyggere. Hvis det er dit boligdebatten i Drammen er på vei, må noen trekke i nødbremsen.
Vi trenger både småbarnsfamiliene fra Oslo som er på jakt etter hageby-følelsen, og som har råd til en bolig i 6-millionersklassen. Dette er for øvrig snittprisen på boliger i Oslo. Vi trenger fortsatt leiligheter for 60 og 70+ for å frigjøre eneboliger. Og vi trenger at sykepleiere og barnehagepedagoger som nettopp har avsluttet studiene, har råd og lyst til å bli boende.
Det viktigste nå er at det bygges boliger for alle typer folk, og at det som bygges, har høy kvalitet. Proffen Hageby på Sundland, som er det første området på lenge som frigjøres til boligformål, kan ikke ses på som annet enn et viktig skritt på veien. Vi kan ikke droppe å bygge enkelte typer boliger bare fordi noen ikke har råd til dem.
Drammen har nok av plass, særlig i områdene i og rundt sentrum, Drammen har natur, korte avstander, et godt kollektivtilbud og normalt et levende kultur- og uteliv. Dette er x, y og z-faktorer nok til både å vinne nye og holde på gamle innbyggere. I tillegg er Drammen faktisk en by –med tradisjoner og urbane kvaliteter. Det er mer enn både Lørenskog, Lillestrøm og Bærum kan by på.
Les også:
Pandemien gjorde at Mariadelle (35) byttet ut 22 kvadrat i Oslo med 40 i Drammen
La ut hele boligprosjektet på nytt: – Et gammelt bygg med strenge krav
Selger Gulskogen-gård med røtter fra 1700-tallet: – For spesielt interesserte
