Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Alle har rett til en trygg og god bolig, men for mange unge i dag er boligdrømmen nettopp det – en drøm.
Et galopperende markedsstyrt boligmarked har blitt en forskjellsmaskin, hvor unge mennesker som ikke har hatt mulighet til å spare eller har foreldre som kan hjelpe dem er sjanseløse. Et av de mest grunnleggende og aller viktigste delene av økonomien har sluttet å virke. Og det politiske Norge virker ufattelig tiltaksløse overfor det.
Derfor har SV på Stortinget fremmet et forslag om sosial boligpolitikk.
Det finnes mange mulige løsninger. Rundt omkring i Europa og resten av verden finnes det hundrevis av ideer. Vi må bare begynne å bruke dem.
SV har fremmet flere forslag tidligere, og føler oss ofte alene om å jobbe med feltet. Denne gangen fremmer vi forslag om en helhetlig nasjonal boligplan, å styrke Husbanken og å legge til rette for flere leie-til-eie og deleierboliger. I tillegg må vi regulere leiemarkedet og styrke forbrukermakta for de som må ut på leiemarkedet.
Regjeringa sier de jobber med saken og vil derfor ikke støtte våre forslag. Men vi er utålmodige. Etter åtte år med høyreregjering og fokus på markeder, er det på tide med en politikk for mennesker.
For menneskene kjenner på kroppen hvor ille boligmarkedet har blitt. Og mange kjenner usikkerhet knyttet til stor boliggjeld. De siste årene har prisene steget kraftig og det har blitt vanskeligere for mange å etablere seg i egen bolig. Forskjellen mellom de som eier egen bolig og de som ikke gjør det, er en av de største ulikhetsfaktorene i samfunnet.
Det er ikke tilfeldig hvem som står utenfor boligmarkedet. De som tjener minst, er også de som eier minst. Eiendom Norges sykepleierindeks viser at en med vanlig sykepleierlønn bare har råd til 1,7 prosent av boligene i Oslo. Hvorvidt en har foreldre som kan bidra, er også en viktig faktor. Plasseringen en har i inntekts- og formuesfordelingen går i stor grad i arv, og foreldres anledning til å gi barna en god økonomisk start på voksenlivet ved å bistå med boligkjøp befester denne mekanismen. Forskning fra Universitetet i Oslo viser at de som hadde besteforeldre som eide en stor bolig i Oslo i 1960, hadde mye større sannsynlighet for å eie sin egen bolig i 2014, og blant dem som eide sin egen bolig, var verdien på den boligen mye høyere enn hos andre.
Tidligere snakket vi om de store byene som pressområder og anbefalte førstegangsetablerere å flytte lenger ut i distriktene, men i dagens marked er selv en liten leilighet i Lier eller Hokksund uoverkommelig for mange. Det er et problem at det bygges for lite boliger, men også at de boligene som bygges i stor grad er på et prisnivå som ekskluderer folk med lav inntekt, eller manglende egenkapital.
Bolig har i løpet av de siste tiårene gått fra å være et velferdsgode til å i større grad bli et spekulasjonsobjekt. Nå ser vi tydelig konsekvensene av å ha overlatt all styring av boligsektoren til markedet. Boligmarkedet øker de økonomiske forskjellene i samfunnet, og har bidratt til en gjeldsgrad som er en trussel mot den finansielle stabiliteten og for økonomien til mange mennesker. Alle skal ha mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig og være en del av et trygt bomiljø og lokalsamfunn. Bolig verken kan eller skal være et gode forbeholdt de som kan få hjelp til å komme seg inn på markedet.
I Norge har vi en sterk tradisjon for å eie egen bolig, noe som forsterker behovet for å føre en politikk som får flere inn på boligmarkedet. Derfor mener SV at det viktig å legge til rette for flere leie-til-eie og del-eie boliger. Her har boligbyggelagene en viktig rolle med bygging av boliger med lavere innskudd. I Oslo har det rødgrønne byrådet vedtatt å etablere et eget boligselskap for de som ikke kommer inn på det ordinære markedet sammen med blant annet OBOS. Det kan man også gjøre flere steder i landet.
LES FLERE INNLEGG FRA BUSKERUDBENKEN HER
Mange unge må starte voksenlivet i leid bolig. Men det er jammen ikke bare lett det heller. Og det går på bekostning av investering i egen bolig. Mange steder er prisene høyere enn det de ville hatt i boutgifter med lån på egen bolig. Det er stor variasjon i standard og sikkerhet i leiekontraktene. Derfor mener vi forbrukerperspektivet i husleieloven må styrkes og leiemarkedet må reguleres.
Den mest utbredte misoppfatningen i politikken er at ting går over av seg selv og blir bedre uten at vi gjør noe. Boligmarkedet virker ikke sånn. Det kommer til å fortsette å bli verre og verre og farligere og farligere til vi får politikk på banen. Det er bare å komme i gang.
LES OGSÅ:
Misnøyen rundt kommunesammenslåingen øker: – Motstanden har fått mer næring
Elsyklene sto gjemt på terrassen: – Det er både frekt og tøft gjort
