Gå til sidens hovedinnhold

Bompakka er død. Nå kommer oppfølgeren

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Omtrent ett år etter at Buskerudbypakke 2 falt, og planene om å teppebombe Drammen med bommer falt i grus, jobbes det nå intenst med å finne løsningen på alle transportproblemers mor, nemlig hvordan få folk til å kjøre mer buss, sykle – og la bilen stå.

Håpet om å få statlig støtte til bedre kollektivtilbud og sykkelveier lever nemlig i beste velgående blant kommunene i Buskerudby-samarbeidet. Det blir imidlertid svært spennende å se hvordan samferdselsdepartementet til slutt responderer på initiativet, som innebærer at Buskerudbyen forsøker å få til en byvekstavtale med staten. Uten bompenger.

Klarer de det, vil det være et strategisk kunststykke. Ingen andre byområder har nemlig kommet unna bomkravet, som av fagfolk regnes som den mest effektive medisinen mot vekst i biltrafikken, og finansiering av veier og kollektivdrift.

Kommunene i Buskerudbyen, som består av Lier, Drammen, Øvre Eiker og Kongsberg, fikk med et nødskrik beholde de såkalte belønningsmidlene etter at Buskerudbypakke 2 ble vraket i fjor. Dermed kan mange busser gå like ofte som nå ett år til. Siden 2010 har regionen mottatt én milliard kroner gjennom belønningsordningen, noe som blant annet har bidratt til at flere velger buss fremfor bil.

Men etter 2021 er det slutt. Da erstattes ordningene av byvekstavtaler, noe Buskerudbyen altså ikke har. Uten en slik avtale står for eksempel busspassasjerene i fare for å få et langt dårligere og dyrere tilbud enn de har nå. Du trenger ikke være rakettforsker for å spå resultatet av det, nemlig at færre tar bussen.

Så baklengs går det ikke an å gå inn i fremtiden, noe de nye og gamle ordførerne i drammensområdet har skjønt. – Vi kan jo ikke gi opp, som drammensordfører Monica Myrvold Berg (Ap) uttalte da partene i Buskerudbyen møttes rundt det digitale møtebordet her om dagen.

Det som kan kalles den innovative ideen nå, er at så lenge kommunene klarer å nå nullvekstmålet, det vil si null vekst i personbiltrafikken, så bør Buskerudbyen kvalifisere til en byvekstavtale, uten å pålegge innbyggerne bompenger. Reisevaneundersøkelsene de siste årene viser nemlig at folk i drammensområdet kjører mer buss og biltrafikken har holdt seg stabil, uten at det er satt opp ett eneste bompunkt.

Problemet med Buskerudbypakke 2, var at den var så full av veiprosjekter at vi kunne endt opp med økt trafikk. All forskning viser at jo mer vei man bygger, jo mer øker biltrafikken, stikk i strid med nullvekstmålet. I Tromsø måtte man for eksempel betale tilbake 30 millioner kroner av bypakken fordi de ikke klarte å holde nullvekstmålet.

Det er viktig at myndighetene ikke stirrer seg blind på bompenger som det eneste saliggjørende for å få bukt med biltrafikken. Det er vel så viktig med positive intensiver, som bedre og billigere kollektivtilbud, gjøre overgangene mellom gange, sykkel og buss mer effektiv og belønne de som velger noe annet enn bil.

Gulrot, ikke pisk har vært mantraet til mang en bomskeptiker. I fjor uttalte for eksempel eks-samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) ifølge Nettavisen at det er fullt mulig å nå nullvekstmålet uten bompenger. Det er bare å gi et bedre kollektivtilbud, var svaret. En mer naiv uttalelse skal man lete lenger etter all den tid lokale myndigheter er helt avhengig av statlig støtte for å ha råd til et kollektivtilbud som kan konkurrere med bilen. Men nettopp i Dales uttalelse lå det også et ørlite håp for Buskerudbyens visjon om en bomfri byvekstavtale. Håpet svant noe da Frp forlot regjeringskontorene i januar.

Nå heter samferdselsministeren Knut Arild Hareide (KrF), som har en fortid som miljøvernminister. Det spørs om han er like lysten på å teste ut ny politikk og dermed risikere at det kommer et ras av andre byer som vil kreve det samme. For hvorfor skal Buskerudbyen slippe bommer når alle andre må ha det? Og hva med veiene som lå i den opprinnelige bompakken? Vi kan ikke forvente at staten skal fullfinansiere ny Holmenbru og Strømsåstunnel bare fordi drammenserne ikke ville være med på spleiselaget. Det går ikke an å få både i pose og sekk.

Når det er sagt, mener Drammens Tidende at Hareide bør gi Buskerubyen en ny sjanse. Bompengepolitikken og nullvekstmålet er i endring og trenger nye erfaringer å lære av. Buskerudbyen kan være en interessant forsøkskanin i så måte, som kan bane vei for billigere og mer fremtidsrettet politikk. Det står dessuten ingen steder at nullvekstmålet må oppnås gjennom bompenger. Og det er ikke et krav i byvekstavtalene at det må settes opp bommer.

Men skal Buskerudbyen få noe som helst gehør, må lokale myndigheter også bidra med noe inn i potten. Lavere veiambisjoner gjør selvsagt regningen mindre, og kanskje klarer vi oss fint med de veiene vi har. En mer restriktiv parkeringspolitikk er eksempel på en lavthengende frukt, som både kan erstatte bompenger og samtidig bidra til nullvekstmålet.

Vi kommer nok ikke utenom pisk. Det kommer bare ikke til å stå bompenger på den.

Les også:

Les også

Plutselig forsvant tusenvis av biler fra veiene: Slik endret korona-krisa trafikkbildet

Les også

Tom Atle (49) og kona inngikk et veddemål: – Etter et år solgte vi bilen

Les også

Full enighet om å fortsette samarbeidet – flere hundre millioner i potten

Kommentarer til denne saken