Gå til sidens hovedinnhold

Bønn fra idrettsmamma: La ungene i Drammen få trene igjen

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi går inn i det nye året på en måte vi ikke kunne forestille oss. Kanskje hadde vi håpet at hverdagen skulle se noenlunde normal ut etter ti måneder med en annerledes hverdag for hele befolkningen, ja hele verden.

Vi tilpasser oss en ny hverdag. Med hjemmekontor, Teams-møter og sosial avstand, og vi bruker tid med familien. Vi voksne lytter til rådene fra Nakstad og Johannessen og kjører god gammeldags dugnadsånd. Vel, jeg tror 2019 er året vi aldri kommer tilbake til, 2020 ble året vi fikk nye begrep og endret livsstil, 2021 blir vakuumet, og kanskje, bare kanskje, vi kommer tilbake til en normal hverdag i 2022.

Men måten vi levde på i 2019 vil nok aldri bli normalen.

Barn og unge har fått kjenne på en annerledes hverdag, som mange andre selvfølgelig, men nå er det de jeg ønsker å slå ett slag for. De har tilpasset seg hjemmeskole, akseptert at idretten stenger ned, lagt den avlyste russetiden bak seg, droppet bursdagsfeiringer og holdt seg unna venner fordi de har besteforeldre i risikogruppen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måtte si til kidsa at – nei, det er en dårlig idé, for da kan vi ikke være sammen med de gamle.

De unge har gått med på selvpålagt karantene når skolen har gått til rødt nivå, gang på gang. Ja, dere vet hva jeg snakker om.

Men så kom denne gledens dag da, når endelig regjeringen åpnet for idretten og andre aktiviteter. Endelig skulle poden komme i gang med sine aktiviteter igjen. Endelig skulle han møte gutta på basketen og endelig skulle måneder med korøvelse, sangtimer og pianoundervisning foregå på noe annet enn Teams. Fellestreninger på Teams og Facebook – bye bye.

Nope, Drammen kommune opprettholder sine strenge restriksjoner, tross regjeringens anbefaling. Har de egentlig lest anbefalingen fra Barneombudet?

«Konsekvensene av stengte fritidsaktiviteter kan være store for en del barn. Gjennom fritidsaktiviteter kan barn og unge oppleve mestring og være sammen med jevnaldrende og andre voksne. Dette kan være med å sikre inkludering og gode positive opplevelser i en vanskelig tid. For barn i sårbare situasjoner og barn med særlige utfordringer har det ekstra store konsekvenser disse viktige arenaene ikke lenger er tilgjengelig,» skriver Barneombudet.

Barneombudet ber om at den delen av anbefalingen som gjelder barn og unge under 20 år, ikke videreføres.

Norges Idrettsforbund støtter selvfølgelig de nasjonale retningslinjene, samtidig er de også bekymret for at barn og unge ikke er skjermet for nedstengningen. «Barn og unge har igjen mistet en viktig arena, derfor er vårt primære ønske at de nasjonale innstrammingene opphører etter 18. januar,» skriver de.

Jeg antar at både Barneombudet og Norges Idrettsforbund er kompetente til å komme med disse anbefalingene.

Så Drammen kommune, hvor er konsekvensanalysen deres som viser at det er riktig å opprettholde de strenge kravene med tanke på barn mellom 13-19 år? Er det blant de unge at smittetallene er så høye at dere ser dere nødt til å opprettholde nedstengningen? Ga innføringen om én meters regel, Antibac og munnbind så store utslag på smittespredningen?

Jeg er veldig spent på idrettsregistreringen til våren. Den vil fortelle oss mye om frafallet i norsk idrett, ikke minst i Drammen. Men jeg er mer spent på hva denne nedstengningen gjør med ungene våre. De ser at andre regioner kommer i gang med aktivitet, men ikke de.

De ser at idretten de er glade i utvikler seg, men uten dem. De ser aktiviteten på «Spond» står stille, at drakta henger i skapet, og ballen ligger urørt i sekken.

Og, jeg ser til min store skrekk at kommunen velger å bruke de få hallene vi har i denne byen, til vaksinering. Er det egentlig noen hjemme?

Les også:

Les også

Slik registrerer du deg i vaksinekøen

Les også

Vil trekke i nødbremsen – foreslår heller massevaksinasjon på hotell

Les også

Nå skal Drammen vaksineres

Kommentarer til denne saken