Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den 27. januar fylte journalist i Drammens Tidende Børre Ivar Lie 70 år.
I Aftenposten kunne man lese en kort markering av åremålsdagen med beskjedne tastetrykk. Typisk Børre Ivar. Itt´no oppmerksomhet utover det helt essensielle.
Men en hederlig omtale fra vår generasjon på Tangen er på sin plass. Tenk, gutten har vært trofast i Drammens Tidende i 50 år. Han er, og har vært, Drammens Tidendes lokalhistoriske alibi. Utallige er de artikler han har skrevet om byens nyere historie med fokus på 50 og 60-årenes Drammen. En svunnen tidsepoke riktignok, men bredfull av nostalgi og minner for vår generasjon. Og ikke minst – nyttig historisk lærdom for den oppvoksende slekt.
Følg oss på facebook - DT Meninger
Børre Ivar skildrer med god penn miljøer som var en viktig del av Drammen. Miljøer som enten er borte for alltid,- eller har gjennomgått en radikal endring. Børre Ivars selvironi kom klart til uttrykk da han skrev om sitt eget fall på hoppet og sisteplass i bryggearbeidernes sagnomsuste gutterenn i Dyranbakken i 50-60 årene.
Siden mener jeg han har stått fjellstøtt med det meste han har foretatt seg. For noen år siden skildret han livet på Tangenkaia i hans oppvekst på Rundtom. Alt skjedde på Tangenkaia, og stedet var et eldorado for den oppvoksende gutteslekt.
I artikkelen formet han en setning som i våre dager inneholder forbudt ordvalg i kongeriket. «På Tangekaia var det første gang vi så en neger.» Setningen står på egne ben, og sier alt om både Kongeriket og byens utvikling de siste 60 år. Og når Børre Ivars artikler er lest, lener vi oss tilbake og lar tankene løpe. Og så kommer det: Ja, akkurat sånn var det, Børre Ivar.
På vegne av alle nostalgikere fra Tangen og byen for øvrig - takkskarruha for din fine penn, Børre Ivar. Gratulere med åremålsdagen.
Kongemøte på Konnerud
Nygata – gata som forsvant
