«Hva gir dette prosjektet til byen?» pleier byplankontoret å spørre om når arkitekter og utviklere legger frem et nytt prosjekt i Drammen – og sikkert i andre byer også.

Kommunen er særlig opptatt av hva prosjektet gir til byen i form av felles byrom. Gjennom flere prosjekter har jeg presentert forskjellige svar: «plasser, torg, passasjer ...». Når jeg tenker meg om, neste gang vil jeg heller spørre: «Hva er det byen trenger?»

Når byen fortettes og de ledige tomtene bygges ut, oppstår et større behov for nye byrom. Det stadig økende antall beboere i byen trenger rom til opphold, lek, sosialisering, trening og mange andre aktiviteter. Byen trenger også å koble disse funksjonene sammen.

For å kunne dekke dette behovet, er det en forutsetning at utbyggerne avstår grunn, finansierer, designer og av og til også drifter disse rommene. De fleste er med på dette og stiller opp med areal og ressurser. Men bestillingen fra kommunen er altfor åpen, siden den mangler en overordnet plan.

Les også: Byantikvaren delte ut ørefiker til politikerne: – Bygget må stanses

Dette fører til at utbyggerne bygger det byrommet som tjener prosjektet best, og ikke nødvendigvis det som byen trenger, sett fra et helhetlig og langsiktig perspektiv. Samtidig faller også intensjonene om å offentligjøre arealene bort i prosessen, siden dette er ikke forankret i en overordnet plan.

Konsekvensene av dette er tydelige å se. Mange av de relativt nye byrommene brukes lite, eller ikke i det hele tatt. Noen plasser er blitt privatiserte, noen er så restriktive i bruk at man føler seg uvelkommen, og andre har bommet på innhold, funksjon eller utforming.

Et eksempel er noen av uterommene på Union Brygge. De store atriumstrappene mot Unions plass inviterer fotgjengere til å gå opp, men i det man nærmer seg toppen av trappene blir man møtt av følgende skilt: «Oppholdsområde for sameiets beboere».

Andre steder har man valgt å være litt mer subtil. Det henger skilter med store kameraer hvor det står «Videobeskyttet område». Andre steder har man rett og slett valgt å privatisere rommet ved å installere en lav port som er låst.

Atriumpassasjen er en passasje som er ment å koble Nedre Storgate og Nedre Torggate sammen gjennom en allment tilgjengelig gangpassasje. Til tross for å være midt i byen, blir den av en eller annen grunn ikke brukt. Innholdet, utforming eller plassering (eller en kombinasjon), gjør at folk ikke går gjennom. Eller kanskje ikke skjønner at den kan benyttes, eller at den finnes.

Les også: Drammen til bunns i ny kåring – fordoblet saksbehandlingstid

Plassen foran rådhuset i Bragernes Kvartal er enda et eksempel på dette. Denne har svære søyler, ingen steder å sitte og det hele oppleves som en privat uteplass. Denne brukes stort sett som parkering for de som skal hente møbler i butikken som har etablert seg på hjørnet. Bortkastet plass og muligheter. Midt i byen.

God byutvikling krever tydelige visjoner og langsiktige mål. Men det må også tas høyde for utvikling som skjer i et kortsiktig perspektiv og i mindre skala. Dette gjelder i høyeste grad også for byens byrom og spesielt når dette er et resultat av enkle «bidrag» fra de private utbyggingsprosjektene.

Det bør derfor prioriteres at politikerne får til å utarbeide visjonsdokumenter for det offentlig rom i byen. Det trengs helhetlige planer i stor og liten skala, og for de forskjellige bydelene. Målet med dette er å kunne bidra til at riktig funksjon plasseres på riktig sted, og at et fungerende nettverk mellom disse kan etableres. På denne måten vil disse plassene kunne fungere sammen, også i et langsiktig perspektiv. Dokumentene bør også ha retningslinjer for utforming og design, slik at identiteten i hver bydel rendyrker sin egen karakter.

Og ikke minst, tydelige reguleringsbestemmelser som sikrer at de opprinnelige intensjonene med å bidra til fellesrom til byen opprettholdes videre etter overlevering av prosjektet.

Og det haster. Det er mange prosjekter som planlegges nå, og hvert av de skal bidra med noe til byen.

Men hva er det byen trenger? Det haster å få en overordnet visjon på plass, slik at ressursene som investeres i disse nye byrommene blir til noe som kommer hele byen til gode, og ikke nok en gang ender opp som bortkastede muligheter.

LES OGSÅ:

Les også

Jeg skal være ærlig. Drammen har blitt en kjedelig by