Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Sandra Bruflot og Mathilde Tybring-Gjeddes historie om barnehageeiere med brennende hjerter er i beste fall naiv og utdatert. Tida da noen kanskje kunne tro på historien om kvinnelige gründere med et kall for barnehage, er definitivt over.
Det har blant annet det Høyre-oppnevnte Velferdstjenesteutvalget sørga for. Flertallet i utvalget mener finansieringa av private barnehager har gitt god lønnsomhet, særlig for de store konsernene, og at man ikke kan utelukke superprofitt. Blant annet fordi det innebærer svært lav risiko å investere i offentlige velferdstjenester. Å påstå at Velferdstjenesteutvalgets konklusjon beviser at barnehager ikke drives for å ta ut profitt, er bare flaut. Det er nok av eksempler på eiere som bruker et utdatert finansieringssystem på å tjene seg fete.
Sist uke kunne vi lese i Klassekampen (saken ligger bak betalingsmur) om Tormod Meyer som eier seks barnehager i Halden. Han har i løpet av tre år tatt ut ni millioner i utbytte i tillegg til egen lønn på 3,3 millioner ved å flytte penger rundt i konsernet, leie bygg og kjøpe tjenester av seg sjøl og kona. Alt sammen stammer fra kommunale tilskudd og foreldrebetaling i en av Norges fattigste kommuner. Pengene som skulle ha gått til barnehagedrift, har også blitt brukt til å kjøpe firmahytte av seg sjøl og til å bygge opp konas gullsmedforretning.
Hvis Bruflot og Tybring-Gjedde faktisk mener at det er så vanskelig å tjene penger i barnehagesektoren, må de forklare hvorfor store barnehagekonsern synes det er så attraktivt å kjøpe opp enkeltstående barnehager.
I 2019 eide de fire store kjedene en tredjedel (saken ligger bak betalingsmur) av de private barnehagene. Fortsetter det i dette tempoet, vil annenhver private barnehage tilhøre en av disse kjedene innen 2029. Forklaringa på de hyppige oppkjøpa ligger ikke i brennende hjerter, men i klingende mynt.
Bruflot og Tybring-Gjedde maler på nytt et av bilde av venstresida som private barnehagers største fiende. Det blir ikke mer sant jo oftere man gjentar det. Dagens finansieringssystem for private barnehager gjør det nettopp vanskelig for mange små enkeltstående barnehager. Storberget-utvalgets flertallsmodell inneholder flere endringer som vil gjøre det enklere for de barnehagene vi gjerne vil beholde for å opprettholde et mangfold i sektoren.
I Åse Lunds svar til det første innlegget til Bruflot og Tybring-Gjedde, er de viktigste forslaga enkelt beskrevet. Det foreslås f.eks. at alle barnehager uansett størrelse skal få det samme grunntilskuddet i tillegg til tilskudd per barn. Det vil gi de minste barnehagene bedre økonomi enn i dag.
Da SV sto i front i det såkalte barnehageforliket, var finansieringssystemet, som vi med noen unntak også har i dag, ment for å bygge opp barnehagesektoren. Det ble gjort en storstilt utbygging nettopp fordi ordningene var så lukrative. I dag er situasjonen en helt annen. Vi har full barnehagedekning, og vel så det, i mange kommuner. Da kan vi ikke lenger ha en finansieringsordning for en sektor i vekst. Vi må ha et system som gjør at kommunene og de private barnehagene samarbeider om et barnehagetilbud tilpassa barnekulla og et system for samarbeid om et best mulig barnehagetilbud der de offentlige midlene kommer barna til gode.
Bruflot og Tybring-Gjedde påstår at Høyre vil sørge for at pengene vi bruker går til barnehagedrift. Det er med deres ord et hult heiarop om innsyn og demokratisk kontroll. Høyre ønsker nemlig ikke å innføre et krav om at hver enkelt barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, det viktigste forslaget i Storberget-rapporten for å begrense superprofitt. Snakk om å ha en skjult agenda!
LES OGSÅ:
Dette er den nye sykehussjefen
Ny studie: Glem 10.000 skritt – så mye må du gå hver dag for å få effekt
