Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Hvorfor kan jeg ikke få strømstøtte til varmepumpa jeg vil bestille?
– God dag det er Navn Navnesen fra Strøm Fiktivt håndverkerselskap. Har du bestemt deg for den varmepumpa vi snakka om?
– Nei, beklager. Jeg regner på pianotimer og huslånet mitt og matbudsjettet. Jeg venter og ser hva Stortinget sier og hva Enova kanskje får i oppdrag …
Nesten sånn lød telefonsamtalen jeg hadde med et av firmaene som jeg kunne ha bestilt for å gjøre meg sjøl, nordmenns samla strømregnskap og klimaet en tjeneste.
Hjemme hos oss er det snakk om følgende: 32.000 kroner i varmepumpeutgift nå, inkludert installasjon. Det ville gitt litt lavere strømregninger i vintrene framover. Eller 32.000 kroner til dyrere gulost og på den nevnte bufferkontoen jeg egentlig trenger i vinter.
Jeg, som mange, gikk inn i høsten med frykt for renta og for at det ikke skjer noe uforutsett med huset. Bufferen min som huseier var spist opp allerede i september. Men én ting er faktisk bra med høye strømpriser: Endelig sparer nordmenn strøm.
Hvis vi holder de fattigste utafor i et par sekunder, vil jeg nemlig betegne nordmenn som litt for interessert i varmekabler og kvadratmeter. I hus og i hytte.
For ikke bare har boareal per hode økt de siste hundre åra, vi trodde vi kunne øke det på hytta også. Men de høye prisene har endelig vist hvor smertegrensa går per kilowattime. Statistisk sentralbyrå (SSB) melder om flere effekter på husholdningene, og en av dem er at vi faktisk bruker mindre strøm etter at prisene økte fra høsten 2021. I seg sjøl er det bra.
Miljøvernere og ingeniører har ropt på enøk siden 80-tallet. Varmepumper og etterisolering er lavthengende frukt som klimatiltak. De gir god uttelling raskt. Strømsparing og mer effektiv utnyttelse av varmen hjelper til og med trippelt: Mindre forbruk, ergo lavere strømregning. Mindre forbruk i de mest pressa, kalde månedene, altså utjevner det prisgaloppen drevet av vannreservoarer, vind og etterspørsel. Og langsiktig, lavere forbruk på totalen og dermed i siste instans for kloden.
LES OGSÅ:
Gatekjøkken-sjefen fortviler: – Føler meg maktesløs
Senterpartiets finansminister har lagt én milliard i budsjettet til enøk og 44 milliarder til strømstøtte. Tallene kan snus og vendes, men nesten like viktig er hvordan pengene innrettes. Slik vi rigger oss nå, premierer vi ikke de mest effektive strømsparingstiltakene. For eksempel får ikke statens foretak Enova dele ut penger til installasjoner som allerede er populære. Som et resultat får de ikke delt ut pengene de allerede hadde stående til strømsparing i husholdninger.
Nå har det gått noen sekunder, og jeg vil hente inn de fattigste igjen. Med en økning av strømpriser i Sør-Norge på svimlende 345 prosent fra mars 2021 til mars i år (fortsatt tall fra SSB), er det klart det blir utfordrende. Aller mest for dem som ikke bare mangler bufre, men kanskje aldri har vært vant til noen buffer.
«Strømsparingen som fant sted i blokkbebyggelse var tung å bære for mange av husholdningene, mens de i eneboliger og våningshus lettere kunne opprettholde et godt komfortnivå», skriver SSB. De siste kunne spare selv etter at strømstøtten ble innført, ved å bytte energibærer i oppvarmingen, stenge av lite brukte rom og lignende. Samtidig er det også dem med størst forbruk som får størst strømstøtte.
Eksempelet med Rimi-Hagen som skrudde av ett av svømmebassengene sine er til å le av. Men også grine litt. For SSB fant at for trygdemottakere, eneforsørgere og husholdninger på bostøtte er forbruket allerede lavere enn for gjennomsnittet. Dermed mottar de mindre strømstøtte enn gjennomsnittshusholdninga.
Sagt med andre eksempler fra ekstrem-Norge: Mens Gustav Witzøe, laksemilliardæren, får statsstøtte for å gjøre oppdrettsanlegg litt mer klimavennlige, får jeg, som vil installere den enkle varmepumpa null i insentiv. Hva får jeg? Støtte til strømregninga. Om jeg forbruker mer, får jeg altså mer.
Disse hullene i logikken bekrefter dessverre dalende tiltro til utjevning, til byråkratiet, og til at vi finner felles løsninger for kriser. Som når løsningene som nå får flere enøk-milliarder over statsbudsjettet, ikke er med på å plukke lavthengende frukt.
Enten man snakker om de mange milliardene til strømstøtte eller den ene som er foreslått til enøk, har finansministeren god råd til dem. For nyhetene like før han la fram statsbudsjettforslaget fortalte at staten er beregna å tjene 70 milliarder ekstra på høye strømpriser i år.
Om noen av disse pengene stiles over til fungerende enøktiltak i hjemmene våre er litt vanskelig å få øye på akkurat nå, ikke minst når løsningene ligger i en byråkratisk vev mellom departementer, Enova og Husbanken.
Og med hull i systemet, og hull rett ut i vinterlufta, du veit hva som skjer da? Da fyrer vi for kråka.
I kveld, torsdag 3. november klokken 19.00, arrangerer Drammens Tidende folkemøtet «Alt du lurer på om strøm og strømsparing» på Drammensbiblioteket.
I panelet sitter Jan Vidar Thoresen, Glitre Energi Strøm, Lise Christoffersen, stortingsrepresentant Ap og Rune Tollefsen, NBBO Byggtek.
Denne regningen øker kraftig: – Jeg hoppa i stolen
Ferdig i DHK
