Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bye Bye Buskerud het avskjedsforestillingen som med glimt i øyet skulle markere slutten for det langstrakte fylket.
Fra da av skulle «Viken vise vei».
Men man skal som kjent ikke selge skinnet før bjørnen er skutt. Og her snakker vi om en bjørn som ikke engang Senterpartiet ville gitt fellingstillatelse på. Nemlig den koboltblå buskerudbjørnen.
For med nytt rødgrønt flertall er nå spillet om demonteringen av Viken og gjenoppliving av buskerudbjørnen i full gang. De tre potensielle regjeringskameratene Ap, SV og Sp har alle lovt at de vil reversere det tvangssammenslåtte Viken. Men der Senterpartiet med Per Olaf Lundteigen i spissen krever å få dette inn i regjeringserklæringen, som om Viken er det største problemet vi har her til lands, har Ap-leder og påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre gjentatt at «hvis Viken vil oppløse Viken, så blir Viken oppløst».
Og her ligger kimen til konflikt mellom Sp og Ap. Sp vil nemlig ha en fast track-avvikling av storfylket, noe som i større grad forutsetter at Stortinget tar regningen og ansvaret for alt det en fylkesoppløsning innebærer. Ap mener på sin side at Viken må ta ansvar for egen fisjonering og bruke den tiden det tar. Hva som blir enden på visa, er uvisst, men det er dette de to partiene har med seg av politisk valuta inn i regjeringsforhandlingene. Strategien er at jo tøffere krav, jo større er også muligheten for å veksle det inn i noe annet.
For Ap bør det være grei skuring å si takk og farvel til Viken, så lenge de får noe tilbake. Det er nemlig stadig færre som tror at prosessen vil stanse nå. Ikke fordi skrotingen av Viken er så utrolig viktig, eller så utrolig smart. Men fordi det dessverre har gått altfor mye politisk prestisje i saken.
Problemet for Viken er at ingen egentlig bryr seg. Ikke overraskende svarer folk flest ja på spørsmålet om de vil tilbake til slik det var før. Sånn cirka 50 prosent, ifølge Drammens Tidendes spørreundersøkelser i Buskerud det siste året. 29 prosent vil beholde Viken mens 22 prosent er usikre eller vil avskaffe fylkeskommunen helt.
Men dette kan også forandre seg etter hvert som folk får øynene opp for hva en ny runde med regionoppdeling vil bety, og ikke minst koste.
Som en av innbyggerne Drammens Tidende traff på gata uttrykte det: – Det blir feil når fylket er så stort. Men samtidig er det jo høl i huet å bruke masse penger på å løse det opp igjen.
Når vi vet hvor mye handlingslammelse som har preget fylkeskommunen de siste årene som følge av sammenslåingsprosessen, hadde det ikke vært mye lurere om Viken fikk konsentrere seg om å utvikle tjenestetilbudet fremfor å kaste penger etter nok en storstilt omorganisering? For eksempel å sørge for at elever og lærere på de videregående skolene fikk et internett som fungerer.
Men om de ansatte er luta lei av omorganisering og vil jobbe med fag fremfor fisjon, så biter ikke dette på politikere som har lovt seg bort i valgkampen. Ei heller prisantydninger på flere hundre millioner kroner.
Det minste vi velgere bør kunne forvente nå er å få full innsikt i hva konsekvensene av en Viken-oppløsning blir. For såpass har vi lært av regionreformen at det må gjøres uten tvang, prosessene må være åpne og ryddige, og vise respekt for innbyggerne.
Onsdag orienterte fylkesråd Tonje Brenna (Ap) fylkestinget om hvordan oppløsningen av Viken skal foregå, med mål om å komme i mål innen 1. januar 2024.
Og det som med all tydelighet ble understreket, er at det ikke er noe som heter fast track i offentlig forvaltning. Ting må prosjekteres, planlegges og utredes. Blant annet må Buskeruds fylkesgrenser konstrueres helt på nytt i og med at Røyken og Hurum har forsvunnet til Akershus. Dessuten må Lunner og Jevnakers tilhørighet avklares. Planene må ut på høring i kommunene. Og ingen får med seg noen på omstilling uten medvirkning.
I tillegg kommer de menneskelige omkostningene, og ringvirkningene for statsforvalterembetet (tidligere Fylkesmannen) og en rekke organisasjoner, deriblant LO og NHO, som har tilpasset seg den nye regionen.
Når politikerne nå går i gang med å oppløse Viken kunne det vært en idé å lytte til statsviter Dag Einar Thorsen, som i et intervju med Drammens Tidende foreslår å tegne regionene rundt Oslo på nytt.
Slik kunne man rettet opp feilene som ble begått ved opprettelsen av Viken, og kanskje tilført et snev av engasjement og fornuft inn i prosessen. Men på grunn av politisk hastverk blir heller ikke det noe av, skal vi tro Aps gruppeleder i Viken Rune Fredriksen.
For Drammens del risikerer man å miste en viktig arena der kommunene rundt Oslo kan opptre samlet og med tyngde. Det måtte for eksempel et Viken til for å fikse felles billettsystem på kollektivreiser mellom Oslo og Viken, noe Buskerud aldri klarte.
Drammen har ellers ikke kommet spesielt godt ut av Viken-sammenslåingen, og mistet blant annet både status som fylkeshovedstad og en rekke attraktive arbeidsplasser.
Reverseringen kan derfor bli en fordel for Drammen dersom alt dette og mer til tilbakeføres. Dette er også et av de beste og mest konkrete argumentene for oppløsning av Viken så langt, som også går hjem hos fisjonsskeptikerne blant oss. Skal et nytt Buskerud oppnå tilslutning og få den nødvendige slagkraften i møte med andre mektige regioner rundt Oslo, er politikerne nødt til å gi drammensregionen både en større tyngde og posisjon enn man har hatt, både i tidligere Buskerud og Viken.
Vi orker verken flere fisjoner eller fusjoner nå.
LES OGSÅ:
Høyt spill om Vikens fremtid: – Masse penger rett ut av vinduet
Slett ikke sikre: – Går ikke inn i regjering for enhver pris
Disse skal representere deg og meg på Stortinget
