Christina (13): - Det er rart at det må et virus til for at man skal sette så stor pris på det man tidligere så på som en selvfølge

Av

Det er rart å ha mistet friheten min til å gjøre hva jeg vil. Ting jeg tidligere så på som en selvfølge, er nå satt på vent.

DEL

MeningerDa dette viruset først kom til Norge tenkte jeg ikke så mye på det. Jeg trodde ikke at så mange kom til å bli smittet. Nå er det over 2000 mennesker.

Man får ikke lov å være i store gjenger, man må holde en meters avstand og nesten alt er stengt. Jeg får hjemmeundervisning av lærere via nettet. Dette er en ganske uvant situasjon. Jeg hadde aldri trodd at vi skulle ha online-skole.

Jeg har egentlig mest lyst til å være på skolen, selv om jeg nå kan sitte i sengen og ikke stresse med transport og så videre, men jeg savner å se vennene mine. Det er faktisk ganske kjedelig å være hjemme, for jeg er jo hjemme 24/7 hver eneste dag, siden det ikke er noen treninger eller noe annet å finne på, siden alt er stengt. Hvem skulle tro at jeg ville savne skolen og stresset med alt man skal rekke?

Elev-innlegg

Da Drammens Tidende gikk ut og etterlyste tekster om den rare tiden vi lever i, tok elever ved Heltberg barne- og ungdomsskole utfordringen på strak arm.

De har skrevet om hvordan de opplever korona-krisen, både på godt og vond, og deler i en serie leserinnlegg sine tanker og refleksjoner med oss alle.

Men samtidig syntes jeg at det er fint å være hjemme, fordi det tar ganske lang tid for meg å komme meg hjem fra skolen. Nå slipper jeg jo det. Det som også er bra er at det ikke er så mye støy som i klasserommet, for jeg liker å ha det stille rundt meg når jeg jobber eller skal konsentrere meg. Men noen ganger syntes jeg det går fint med litt støy. Det som er veldig leit, er at ting har blitt avlyst som man kanskje hadde gledet seg til, men jeg skjønner også hvorfor regjeringen har gjort det slik.

Nå er det viktig at vi setter pris på hverandre, selv om vi lever sammen 24/7.

2020 trodde jeg skulle bli et veldig fint år, men siden sluttet av februar har regjeringen kommet med regler for å forminske smitten. Jeg synes det er bra et regjeringen tar tak i dette, men for en 13 åring kan det fort bli kjedelig. Alt som var planlagt er nå utsatt på ubestemt tid, for eksempel overnatting hos venninner, turer til byen, treninger, ferier og så videre.

Det er rart å ha mistet friheten min til å gjøre hva jeg vil. Ting som jeg så på som en selvfølge tidligere, er nå satt på vent.

Jeg er imponert over dem som holder Norge i gang i denne rare tiden. Dette gjelder spesielt de som jobber i butikk, transport, apotek, renhold og helsepersonell. De utsetter seg selv for smitte, for å gi oss det mest nødvendige for at vi skal komme oss gjennom denne pandemien. Det er de som sørger for at det er mat i butikkene, som betjener oss når vi kjøper mat, at det er rent, gir oss medisiner og hjelper de syke. Det er helt sikkert mange av disse som er redd for å gå på jobb, siden de er i nærkontakt med mange mennesker hver dag. De velger likevel å gjøre dette. Det er flere av disse yrkesgruppene som ikke har blitt verdsatt før, som er verdsatt nå.

Jeg leser i avisene og hører på nyhetene, at flere og flere bedrifter går konkurs og at ansatte blir permittert fra sine jobber. Alt dette på grunn av koronaviruset.

Jeg er litt bekymret for hvordan Norge vil se ut når dette er over.

Mitt ønske nå er at koronaviruset skal gå over så fort som mulig, slik at vi kan leve et normalt liv igjen. Slik at jeg kan slutte å bekymre meg for at de jeg er glad i skal bli smittet.

Det er litt rart å tenke på at det må et virus til for at man skal sette stor pris på de enkle ting man tidligere så på som en selvfølge.

Jeg har allerede begynt å glede meg til å besøke besteforeldrene og vennene mine, og gjøre alt jeg gjorde før. Det som jeg tok som en selvfølge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags