Da den første korona-pasienten ble innlagt i Drammen, ble vedkommende samtidig med i et helt spesielt forskningsprosjekt

Av

Betennelsesprosessen hos de alvorlig syke korona-pasientene løper løpsk. På Drammen sykehus skal vi nå forske på hvordan vi kan bremse dette.

DEL

MeningerEn lørdag i begynnelsen av mars ble jeg kontaktet av en kollega ved Oslo universitetssykehus (OUS), som hadde følgende invitasjon: «Vi ønsker å starte en vitenskapelig studie om Covid-19, vi ønsker at dere ved Drammen sykehus skal være med».

Vi utvekslet ikke mange ord før jeg svarte «selvsagt blir vi med, vi ønsker å bidra til å få mer kunnskap om denne sykdommen».

Dagen etter ble den første covid-19-pasienten innlagt hos oss i Drammen, noe som aktualiserte vår deltakelse ytterligere.

Ved Drammen sykehus har vi flere år interessert oss i og forsket på diagnostikk og betennelsesreaksjoner ved lungebetennelse. De aller fleste pasienter som legges inn med Covid-19, har nettopp lungebetennelse.

Nå har det oppstått en helt spesiell situasjon som jeg vil fortelle litt mer om.

Vanligvis tar det lang tid med nitidige forberedelser før forskere kan starte studier som involverer pasienter. Men denne gangen gikk alt veldig fort.

Den påfølgende mandagen ble studien godkjent av regional etisk komité i Helse Sør-Øst og personvernombudet i Vestre Viken HF, slik reglene for forskning på mennesker krever. Laboratoriet sa seg umiddelbart villig til å bistå med nødvendig blodprøvetaking, en ikke ubetydelig ekstrajobb. Første pasient ble inkludert i studien tre dager etter at vi ble forespurt.

Covid-19 pandemien har skyllet over oss. En rekke spørsmål melder seg, som forskerne nå ønsker å finne svaret på.

Hva kjennetegner de pasientene som har et alvorlig forløp? Hvilke risikofaktorer betyr noe? Vi vet at høy alder, kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes og kronisk lungesykdom er overrepresentert hos de sykeste pasientene? Er man mer utsatt hvis man røyker?

Ved de nært beslektede SARS- og MERS-epidemiene så forskerne en tydelig sammenheng mellom røykehistorie og alvorlig forløp. Det er visse holdepunkter for at dette også gjelder ved Covid-19. Tiden er med andre ord inne for å stumpe røyken, også for etternølere.

Det er også noen unge pasienter som blir alvorlig syke, hva kjennetegner disse pasienter? Alt dette ønsker forskerne å finne ut mer ut om.

Det er mye som taler for at selve betennelsesprosessen hos de alvorlig syke Covid-19 pasienter løper løpsk. Spørsmålet er hvilke elementer av immunforsvaret vårt som er involvert i denne skadelige, ukontrollerte betennelse.

Det vet vi ikke så mye om, men vi vet at immunforsvaret fungerer noe dårligere i høy alder, og forekomsten av både infeksjoner og betennelsesutløste sykdommer øker i denne aldersgruppen. Vi ønsker derfor å finne om vi kan styre betennelsesreaksjonene slik at den blir passe kraftig.

Det er mye usikkerhet knyttet til hvilken behandling som kan påvirke sykdomsprosessen. Hos innlagte pasienter vet vi at overvåkning av lungefunksjon med oksygentilskudd er viktig. Det er også viktig at pasientene har passe mengde vann i kroppen og ikke er underernærte.

Men vi vet ikke hvilken spesifikk behandling som kan påvirke selve sykdomsutviklingen i riktig retning.

Det er uhyre viktig at vi raskt skaffer slik kunnskap for å bedre behandlingen allerede tidlig i pandemien.

Ved Drammen sykehus skal vi også i løpet av kort tid bidra i en internasjonal behandlingsstudie styrt av Verdens helseorganisasjon (WHO) og nasjonalt koordinert av en annen forskergruppe ved OUS.

Det vi blant annet skal finne ut, er om behandling som påvirker virusets evne til å formere seg selv, er bedre enn vanlig støttebehandling, som blant annet innebærer oksygentilskudd og god overvåkning.

Påvirker betennelsesdempende behandling (hydrokyklorokin) forløpet? Ved å bidra i denne behandlingsstudien med deltakere fra mange land vil vi raskt avdekke om noen av disse spesifikke behandlingsformene er nyttige og innføres som del av rutinebehandling. I dette bildet spiller Drammen sykehus og Vestre Viken helseforetak en viktig rolle.

Vi kan bare få økt kunnskap hvis vi forsker. Vi er avhengig av at pasientene bidrar. De aller fleste pasienter vi spør, sier «ja, vi vil bidra – kjør på». Vi er utrolig takknemlige for at pasientene ønsker å bidra. Men ingen pasienter skal føle noe press, alle skal få like god behandling om man er med i vitenskapelige studier eller ikke.

Det er utrolig stor godvilje i alle ledd nå. Fra overordnede administrative enheter, mellom avdelinger, ulike sykehus, mellom ulike avdelinger og på tvers av yrkesprofesjoner.

Ingen ser begrensinger, alle er løsningsorienterte. Vi er midt inne i en skjellsettende tid og denne verdensomspennende dugnaden vi er inne i, omfatter også svært viktig klinisk forskning til det beste for pasienter med Covid-19.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags