Dagen etter nedstengningen flytta jeg til Drammen. Planene om å bli kjent med byen fikk en uventet vri

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Dagen etter nedstengningen i vår flytta jeg til Drammen. Planene om å bli kjent med byen fikk en uventet vri.

Jeg har som mange andre hatt mye tid til å utforske nærmiljøet, men med formell kompetanse i stedsanalyse har jeg gått relativt systematisk til verks. Ved å trekke på minner, kjente fortellinger og teori har jeg etter hvert dannet meg et bilde.

Mine tidligste minner av Drammen har jeg fra baksetet av en bil, som kulisse på veien til familiebursdager og hytteferier. Vi stoppet aldri i Drammen, kjørte bare gjennom. Trafikken kunne gå sakte, og jeg husker godt bybebyggelsen på veien vestover. Ute av sentrum var det alltid like spennende å se om vi traff den grønne bølgen gjennom trafikklysene. På veien hjem kjørte vi tett inntil elva, og jeg kunne glane ut av bilvinduet på rare ting i vannet, spor etter tømmerfløting og en gammel bru.

Mye vann hadde rent i elva før jeg gikk til fots i byen for første gang, en dag i 2011. Da studerte jeg landskapsarkitektur og hadde over flere år fulgt byens forvandling på avstand. Bilder av elveparken og brua Ypsilon ble vist i forelesninger. Kunnskapsparken på Papirbredden ble presentert på glanset papir. Fortellingen om Drammen harmonerte med utviklingen i Oslo, hvor det ble satset på byutvikling i kunnskapsøkonomiens tegn.

Jeg pendlet en periode før jeg flytta til Drammen, først på grunn av etterutdanning ved USN og siden jobb. Jeg måtte da gå til fots fra stasjonen til Papirbredden. Dette er en spesielt viktig strekning for myke trafikanter som binder sammen bydelen Strømsø til Grønland, hvor det ligger universitet, kontorer, treningssenter, ungdomshus, kulturinstitusjoner, butikker, serveringssteder og boliger.

Fotgjengere kan velge mellom et par ruter på strekningen uten å krysse elva. Den mest populære ruta går fra Strømsø torg, rundt kontorbygget hvor Drammens Tidende holder til, enten under Bybrua via lite oversiktlige passasjer, eller opp og ned noen trapper på hver side av brua. Derfra går turen forbi bussterminalen, ned under jernbanen og via et fortau, først langs parkeringsarealer hvor flere innkjørsler må krysses, så under en rekke utkragede balkonger fram til Papirbredden plass.

Velger man dette alternativet, må man holde godt øye med trafikken, sørge for at man holder jevn hastighet og befinner seg i feltet for gående. Ruten preges av et forvirrende forløp av utflytende byrom, brå svinger, unødvendige kanter og en rekke systemskifter for gående og syklende.

Den andre og fineste ruten følger trappen opp bybrua og et stykke langs fortauet, før veien krysses ved heisen. Her leder en ganske lang trapp ned til grusveien i det smale turdraget langs elva som går helt fram til Pollen på Grønland.

På tross av lite plass er det i turdraget plantet trær, plassert kunst og benker som inviterer til opphold, mange trivselsskapende elementer som gir innhold til turen og noe godt å dvele tankene ved. Dette ble raskt min foretrukne rute, spesielt ved soloppgang, da man kan nyte morgenstemningen med et fargerikt skue på himmelen over Holmen. Videre er det mulig å glede seg over vannet i elva og beundre Bragernesåsen som ruver over byen på den andre siden.

Det er alltid en utfordring å planlegge arealbruk på en måte som ivaretar interessene til berørte parter og andre viktige samfunnshensyn.

For en utenforstående er det imidlertid vanskelig å se om det er gjort et forsøk på å finne en enhetlig løsning for myke trafikanter på strekningen. Flere ulike reguleringsplaner har lagt føringer for hver sin del, og jernbanen har krevd sitt. Det er en mager trøst for dem som går og sykler til daglig, særlig den første ruta.

Jeg flyttet til Drammen for å kunne gå til jobb, men også fordi jeg ville kunne gå til turområder, butikker og kulturtilbud. Under korona-våren oppdaget jeg mange spennende steder, men det er tidvis langt mellom dem. Kvaliteten på forbindelsene påvirker følelsen av avstand og tilgjengelighet. De kan inneholde hindre eller skape trivsel, og kan være utslagsgivende for hvorvidt man velger å gå, sykle eller kjøre bil i hverdagen.

Der Operaen utløste investeringsvilje i Bjørvika kan det nye sykehuset i Drammen få fart på byutviklingen fra Brakerøya til Lierstranda. Her ligger et potensial for å skape en attraktiv bydel, men det krever blant annet gode forbindelser for myke trafikanter.

Fortellingen om Drammen kan stadig ta nye vendinger. Byen er et lappeteppe av steder og bydeler, spredt utover et langstrakt område på hver side av elva og oppover de skogkledde åsene. Her er det mange herligheter, men de bør forbindes bedre. Nye farger og mønstre kan sys inn, men det er avgjørende hvordan de inngår i den større sammenheng.

Les også:


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken