De ansatte i kommunen er for gjerrige på kunnskapen sin

Av
DEL

LederDette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.Når Venstres Anders Wengen roper varsku om det han kaller en «mistenksomhetskultur» i Drammen kommune, er det sterke ord.

Men han peker på et problem som Drammen kommune er nødt til å rydde opp i. I alle fall hvis målet er å bygge en åpen og tillitsbasert kultur, noe den rødgrønne koalisjonen har satt høyt på to do-listen sin.

Helt konkret bunner venstrepolitikerens frustrasjon i kommunensregelverk for politikerbesøk, som krever at politikere som vil besøke kommunen, uansett rang og posisjon, må gå via tjenestevei, via rådmann og helt opp til ordføreren for godkjenning. Disse rigide rutinene har ifølge Wengen ført til at ansatte kvier seg for å snakke med politikere, gjør det kun under forutsetning av at møtene er «hemmelige», eller at de må ha tillatelse på direktørnivå for å snakke med folkevalgte.

Dette er dessverre heller ikke et ukjent fenomen for oss jobber i pressen. Drammens Tidendes journalister opplever ofte at kommuneansatte ikke ønsker å uttale seg, eller at de må ha godkjenning av en sjef eller to.

Om det er fordi de ikke tør, ikke vil, ikke får lov eller ikke er klar over at de kan og bør gjøre det, er usikkert.

Det er heller ikke sikkert det er unikt for Drammen. En undersøkelse Fagbladet gjorde blant offentlig ansatte i 2018, viser at over halvparten faktisk ikke vet at det er helt greit at de deltar i samfunnsdebatten med fagkunnskapen sin. Og i likhet med tilsvarende undersøkelser, blant annet av Fafo, svarer nær én av tre at de bare i svært eller ganske stor grad kan ytre seg om forhold som angår forhold på arbeidsplassen.

Uansett årsak er det et demokratisk problem at folk i så viktige funksjoner og med så mye kunnskap ikke deler den med innbyggerne.

Et nylig unntak, som bør brukes som en inspirasjonskilde, er kommunens helseteam, som gikk ut midt i skjenkedebatten og argumenterte for permanent skjenkestopp klokken 00.30, nei til bydelspuber og strengere støykrav.

Kontroversielt, ja. Friskt og uvant. Men det skulle bare mangle om ikke kommunens helsefaglige eksperter skulle få delta i en debatt som foregår i hjertet av fagfeltet deres. Bare slik blir debattene bedre, og forhåpentligvis vedtakene mer solid fundert.

Foreslår skjenkestopp kl. 00.30 – for godt: – Kan være en aktuell løsning

Ofte hører vi fra rådgivere og saksbehandlere i kommunen at de ikke kan uttale seg eller skrive om ting de jobber med. Men hvorfor kan de ikke det? Det burde vært motsatt.

Skal for eksempel ikke den nye byantikvaren delta i debatter om bygningsvern og arkitektur? Eller klimarådgiverne unnlate å bidra i ordskiftet om hvordan Drammen skal bli en mer miljø- og klimavennlig kommune?

Hvordan skal befolkningen bli opplyst hvis ikke fagfolkene deler på kunnskapen sin?

Rådmann Elisabeth Enger understreker hvor viktig det er at ansatte er en del av den offentlige debatten og varsler at hun vil gjennomgå regelverket sammen med politikerne, noe som gir Monica Myrvold Berg en gyllen mulighet til å endre på både rutiner og kultur.

Vi skal ikke ta sorgene på forskudd, men når det gjelder lovnader om ytringsfrihet og åpenhet, så har det en tendens til å bli med festtalene.

En enda bedre strategi, hvis man virkelig vil, er å drive fram det ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf kaller en «ytringsiver», som gjennomsyrer hele kommuneorganisasjonen. Heng opp plakater som minner de ansatte på at de bør ytre seg. Eller be de ansatte ringe en journalist i ny og ned.

Det er et stykke fram dit, men Drammens Tidende skal applaudere ethvert skritt på veien.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken