Derfor skal Drammen heie på kjendisbloggere som flytter til byen vår

Av
DEL

MeningerKjendisblogger har hus – og hele Drammen går mann av huse.

Neida. Det er vel ikke helt sånn det er. Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av kjendisbloggere og realitydeltakere, men la gå.

Jeg skal benytte anledningen til å påpeke noe jeg mener er bra. Ekstremt positivt, faktisk. Og veldig, veldig viktig. Kristin Gjelsvik er ung, hun er småbarnsmor og hun har en enorm tilhengerskare. Hva betyr det? God publisitet for Drammen. Hvilket byen absolutt trenger.

Selv har jeg flyttet ut, ung som jeg er, til et enda mindre sted. Ikke for det, jeg elsker byen.

Eller, elsker ble vel kanskje litt å ta i. Jeg har blitt glad i byen. Etter mange år med intenst, rebelsk ungdomshat.

«Hvor er du fra?»

«Drammen.»

«Sjukt harry, da.»

«Kanskje. Men byen har utviklet seg voldsomt de seneste årene. Drammen har blitt en veldig fin by.»

Slik pleide samtalene å lyde da jeg gikk på Universitetet i Oslo – omringet av intellektuelle mennesker med en åpen innstilling til livet og verden. Trodde jeg. Problemet med denne samtalen er at jeg egentlig aldri har hatt noe grunnlag for å si det jeg sier. Det har bare blitt sånn.

Greit nok, Drammen har utviklet seg mye de siste 24 årene. Men Drammen er en fin by. Og det har alltid vært en fin by – i min levetid, i det minste.

Når jeg spør mine Oslo-elskende venner hva de syntes om Drammen får jeg følgende svar:

«Jeg har aldri vært i Drammen(!), så litt vanskelig å si»

«Jeg har også bare kjørt gjennom Drammen – men de siste årene har jeg hørt mye positivt om byen, så jeg føler det er et skifte!»

Men hva elsker de ved Oslo?

«Oslo gir en storbyfølelse uten å være overveldende. Samtidig så har byen alt – og nærhet til naturen!»

«Det beste med Oslo er at det er masse liv her – utstillinger, barer, nye typer opplegg som paint & sip, restauranter, streetfood osv. Føler Oslo er en sulten by som er skikkelig i utvikling. Vi har blitt mer europeiske. Alt man må kjøre på motorveien for å rekke føles litt gammeldags nå.»

Etter bunnåret 2018 kunne Drammen smykke seg med en økning i folketallet på 0,7 prosent. Målet? 1,5 prosent årlig vekst. Oslo blir stadig trangere og dyrere, men bare noen få, utvalgte folk har fått øynene opp for elvebyen.

Kanskje Kristin Gjelsvik kan løfte oss ut av grøfta, være en slags postergirl for Drammen og egenhendig sørge for en massiv vekst i folketallet. Influensere vil innta byen og renvaske den for sitt frynsete, harry rykte.

Vi kan jo håpe. Men det handler om mer enn det. Det handler om tilbud, arrangementer, utesteder, kafeer, boligbygging – hele sulamitten. For mens unge voksne med bøttehatt og 90-talls solbriller griller vegansk pølse i Oslos mange parker på sommeren, mens svetten fra nabogjengen renner ned på engangsgrillen, går Drammen i dvale. Det blir en spøkelsesby.

Jeg kan ikke svare for alle andre, men jeg vet hva jeg vil ha selv. Jeg vil ha en by der politikere tør å ta modige beslutninger, jeg vil ha utbyggere som tør å tenke nytt – ingen flere kjedelige, grå klosser. Og mer vern, takk!

Jeg vil ha et næringsliv som går bort fra den tradisjonelle varehandelen og satser på nye, spennende konsepter. Jeg vil ha grønne lunger, færre biler og flere folk. Jeg vil ha en by som er tillrettelagt for gående, syklende, sparkesyklende, kollektivtransportfanatikerene og de maniske joggerne.

Drammen må ikke bli «grå og kjedelig», for å sitere Siv Jensen. Uten sammenlikning forøvrig. Det handler om å sette oss på kartet og markere oss som en progressiv by i utvikling. Om å ta modige beslutninger – og tiltrekke oss de rette folka. Vi må vise hva Drammen har å by på, men også hva vi har i vente.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags