Av og til overskuer man ikke konsekvensene av det man selv har satt i gang.

Når fylkestinget i Viken denne uken med all sannsynlighet vedtar å dele storfylket i tre, så åpner det ikke bare opp for en ny debatt om fylkesgrenser, fylkenes oppgaver og finansieringssystem. Det vil samtidig bane vei for en debatt om fylkeskommunens eksistensberettigelse. Det var selvsagt aldri intensjonen da regjeringskameratene Sp og Ap signerte sine reverseringsvisjoner i Hurdalserklæringen, men det er trolig det som kommer til å skje.

Ifølge en fersk spørreundersøkelse Sentio har gjort for Drammens Tidende, sier et flertall på 39 prosent av drammenserne at fylkeskommunen som forvaltningsorgan bør legges ned. 35 svarer nei, mens 27 prosent er usikre. I en tilsvarende undersøkelse i Telemark og Vestfold mener 40 prosent at fylkeskommunen bør vrakes.

En så lav oppslutning om fylkeskommunen er oppsiktsvekkende og kan tyde på at tiden for ikke å stille spørsmålstegn ved fylkeskommunens eksistens, er over. Årsaken er at fylkeskommunen som sådan nå er i spill. Det har samtlige partier sørget for. Først takket være en dårlig forankret regionreform, der større fylkesregioner ikke fikk de oppgavene de var lovet, dernest en enda mer håpløs reverseringsprosess som ingen riktig vet utfallet av.

Kaoset vi har vært vitne til de siste ukene, er bare en smakebit på alle problemene som vil dukke opp i kjølvannet av oppsplittingsvedtakene som nå kommer på løpende bånd. Det ligger udetonerte bomber over alt, som vil skape støy og konflikt helt frem til stortingsvalget i 2025.

Regjeringens fylkesreversering kan derfor like godt være starten på slutten for fylkeskommunen.

Det råder blant annet full forvirring om hvordan de nye fylkene vil se ut. Buskerud har allerede mistet to viktige vekstkommuner i Røyken og Hurum til Akershus, noe som vil bidra til store inntektstap for nye Buskerud. Nærmere bestemt 290 millioner kroner de neste ti årene. I tillegg må nye Buskerud redusere sine driftsutgifter med mellom 10 og 60 millioner kroner frem til 2031, ifølge utredningsrapporten som er utarbeidet i forbindelse med oppløsningsprosessen.

Og selv om Lier neppe kommer til å melde overgang til Akershus med det første, så har ordfører Gunn Cecilie Ringdal (H) sådd et frø som trolig vil fortsette å gro i den grønne bygda i årene som kommer. Også Ringerike, Hole og Jevnaker har leflet med ideen om å søke seg til Akerhus, dit pendlerstrømmen går, og der økonomien ser langt lysere ut. Hva er i så fall igjen av gamle Buskerud, da?

Sentrale Sp- og Ap-politikere har imidlertid lovet en revitalisering av fylkeskommunen. De ser for seg at den skal få mange flere oppgaver og en langt bedre fylkeskommuneøkonomi. Det siste vil være helt nødvendig for tjenesteproduksjonen i Buskerud. Selv Aps oppløsningsgeneral Martin Kolberg uttrykker bekymring for økonomien til det fremtidige fylket, men stoler på at regjeringen vil levere.

Det brukes nå ord som «forventer» og«krever», men verken finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) eller kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) kan garantere annet enn at regjeringen tar regningen for selve oppsplittingen. Vel å merke det som er «strengt nødvendig». Så mumles det noe om at de skal se på inntektssystemet.

Det regjeringen holder på med i forbindelse med reverseringsreformen, eller rettere sagt alt det regjeringen ikke gjør, er usedvanlig dårlig håndtverk. Eller et makkverk, for å låne statsminister Jonas Gahr Støres beskrivelse av Ernas og høyreregjeringens regionreform.

Martin Kolberg har rett når han sier til Drammens Tidende at regjeringen burde gått gjennom hele regionreformen på nytt og sett på en mer helhetlig inndeling og oppgavefordeling.

I stedet har man stirret seg blind på selve reverseringen, uten tanke på hvilke konsekvenser det kan få, men som like gjerne kan ende der Frp og Høyre egentlig vil, nemlig å avvikle hele fylkeskommunen. Så langt har det ikke vært flertall for dette på Stortinget. Men det kan fort endre seg frem til neste stortingsvalg.

LES OGSÅ: