Gå til sidens hovedinnhold

Den nye normalen: Alle har rett på hjemmekontor, men ingen tør bruke det

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mulighet for fleksibelt hjemmekontor kan gi lykkeligere medarbeidere, lavere belastning på miljøet og mer penger på bunnlinja. Men det er lett å falle tilbake til gamle vaner.

For noen år siden deltok jeg på et kurs i internasjonal ledelse på Insead Business School utenfor Paris. En oppgave var at vi skulle gå sammen to og to. Mens den en lukket øynene skulle den andre endre på en eller flere ting ved seg selv. Noen tok av seg brillene, noen brettet opp skjorteermene og noen tok på seg en genser. Den som hadde lukket øynene skulle så peke på alt som var endret.

Oppgaven var fort unnagjort, og vi gikk tilbake til plassene. Da sa foreleseren: «Denne oppgaven handlet ikke om hvor flinke dere var til å huske detaljer. Den handlet om hvor kort tid det tok det før dere tilbakestilte den endringen dere hadde gjort». Jeg så ned på skjorteermene mine som jeg akkurat hadde blitt ferdig med å rulle tilbake…

Det er egentlig forbausende at det måtte en pandemi til for at vi skulle forstå hvor enkelt det var å samhandle digitalt. Verktøyene har vært der i mange år. Riktignok har nye verktøy som Teams og Zoom forbedret videokvaliteten kraftig, men disse var utbredt før pandemien også.

Så hvorfor syntes vi det var vanskelig med digital samhandling før pandemien? Hvorfor var det sånn at folk reiste langt for å delta i fysiske møter der halvparten uansett satt og multitasket?

Jeg har selv sittet som leder og lest medarbeiderundersøkelser der mine kolleger klaget på at de ikke klarte å fokusere skikkelig på tunge konsentrasjonsoppgaver på grunn av støy i det åpne kontorlandskapet. Svaret var å gi dem støtte til å kjøpe støydempende hodetelefoner. Hvorfor skjønte vi ikke at det hadde vært bedre å gi den ansatte frihet til å gjøre de tunge konsentrasjonsoppgavene hjemme hvis det passet?

Nå er vaksineringen i gang for fullt, og vi håper at Norge er tilbake til normalen innen rimelig tid. Hvordan blir den nye normalen da? Tar vi med oss læringen eller ruller vi tilbake skjorteermene og lar den nye normalen bli en kopi av den gamle normalen? Blir det sånn alle kan jobbe hjemmefra, men ingen tør gjøre det?

Her er tre enkle forslag til noen spilleregler som gjør at den nye normalen virkelig blir ny:

  1. Ditt team eller avdeling avtaler én felles dag på kontoret. Resten av uka er fritt valg. Siden mange er med i mer enn ett team så kan det fort bli hele uka på kontoret. Slike ting må man finne ut av.
  2. Alle møter har en digital invitasjon i tillegg til en fysisk invitasjon. Hvis en person deltar virtuelt kan alle koble seg på det virtuelle møtet, også de som velger å sitte i samme rom. Ideelt sett bør alle delta virtuelt, dersom én deltar virtuelt. Da er alle på lik fot.
  3. Ledere går foran og setter eksempel ved selv å jobbe hjemmefra når det passer og styre møtene så alle fysiske og virtuelle deltakere blir behandlet likeverdig.

Hvordan den nye normalen blir, kommer til å stå og falle på hvordan vi som ledere oppfører oss. Nå har vi en mulighet til å innføre en ny normal som gir lykkeligere ansatte på grunn av mer frihet og mindre tidsklemme, bedre miljø på grunn av mindre pendling og jobbreising, og mer penger på bunnlinja på grunn av mindre behov for kontorplasser.

Det krever at vi tar et aktivt valg om å omfavne digital samhandling og vise at vi mener det med mer enn ord.

Les også

Milliardselskap etablerer seg i Drammen: – Vil ansette 50 medarbeidere

Kommentarer til denne saken