Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den andre mars 1816 kunne avisen Den norske Rigstidende melde om at professor Christen Smith var kommet tilbake til London etter en vellykket reise til de kanariske øyer, og at han hadde brakt med seg betydelige samlinger av «vegetarianer, animalier og mineraler». Han hadde også fått med seg «frø fra interessante kanariske planter», som aldri før hadde vært i Europeisk jord.
Reisen avisen kunne fortelle om, føyer seg inn i en rekke av banebrytende ekspedisjoner for drammenseren Smith. Christen Smith, som ble født på Skoger i 1785, regnes som en av Norges fremste naturforskere i det tidlige 19. århundre. Han var utdannet i medisin fra Københavns universitet, men praktiserte knapt som lege. Derimot var det botanikken som fanget hans interesse, og som professor i botanikk og statsøkonomi ved det nyetablerte universitetet i Christiania ble hans første oppgave å sørge for opprettelsen av en botanisk hage ved universitetet.
Smith skulle imidlertid i liten grad delta i arbeidet med den botaniske hagen. Han hadde nemlig tatt forbehold om studiereiser til utlandet, slik at han kunne forberede seg til stillingen han skulle inn i. Under reisene skulle han både knytte nye kontakter og sanke utenlandske frø og planter, som blant annet skulle være en del av samlingen i den botaniske hagen.
Utenlandsreisene Smith skulle gjennomføre var forberedt gjennom flere reiser rundt om i Norge, i en tid preget av nasjonale kriser, hungersnød og krig.
I årene fra 1808 til 1813 foretok Smith mange og lange reiser rundt i Norge, ofte med hest og karjol, men også til fots. I 1810 besteg han, som den første i landet Gaustatoppen, og dro videre over Hardangervidda til Bergen, og tilbake til Drammen via Jostedalen og Filefjell. Året etter gikk han gjennom Jotunheimen, over Lesja og videre til Romsdalen, Kvikne og Røros, før han returnerte til Drammen via Rondane.
Endte livet på Kongofloden - nå er det teater
Reisene kan synes imponerende i seg selv, tatt i betraktning at føttene som oftest var fremkomstmiddelet, men Smiths ekspedisjoner blir enda mer oppsiktsvekkende når man tar i betraktning de mange naturoppdagelsene han gjorde under turene. Han samlet og klassifiserte planter, gjorde meteorologiske undersøkelser, målte høyden på fjell og observerte isbreer. Snart fikk han også internasjonale kontakter, og under et opphold i London i 1814 møtte han den tyske geologen og geografen Leopold von Buch, som han reiste sammen med til Kanariøyene og Madeira.
Etter hjemkomsten fra Kanariøyene, som Den norske Rigstidende siterte fra, ble Smith bedt om å være med som botaniker og geolog på en engelsk ekspedisjon til Kapp Verde-øyene via Kongo. Hovedoppdraget var å finne ut om Kongo- og Nigerelven var forbundet, men ekspedisjonens vitenskapelige medlemmer skulle også samle inn stein, planter og dyr, og gjøre målinger av temperaturer, elvens løp og dybde.
Imidlertid skulle ekspedisjonen til det afrikanske kontinent bli Smiths siste. Det var lite som gikk etter planen under reisen, og store deler av mannskapet ble syke, trolig av malaria. Mange, deriblant Smith, døde.
Den unge og begavede drammenseren rakk å gjøre en betydelig vitenskapelig innsats i løpet av noen få år. Materialet som Smith hadde samlet inn under reisen til Kongo ble fraktet til London etter at han døde, og en tredel av funnene var nye arter for vitenskapen.
Ett av frøene han brakte med seg fra Kanariøyene ble en stor kanaridaddelpalme, som vokste i Botanisk hage på Tøyen i Oslo fra 1815 og helt fram til 2000. Da knakk den og døde. Huset palmen vokste i er da også den dag i dag kalt Palmehuset.
Smiths liv og virke er dermed en betydningsfull del av norsk naturhistorie, som skriver seg fra årene rett før og rett etter unionsoppløsningen med Danmark.
Nyheter fra Drammens Tidende:
Gjenåpner med nytt konsept: – Vi skal «naile» det
Kraftig økning i salg av populær sovemedisin: FHI advarer mot bivirkninger
