Gå til sidens hovedinnhold

Der det ikke er tillit skjer det ingen utvikling. Drammen trenger en tillitsreform

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Verden står foran store utfordringer. Vi står midt i en demografisk og teknologisk revolusjon som er både fantastisk, skremmende og uoversiktlig.

Dette utfordrer oss. For nå endrer konteksten seg raskere enn vi gjør. Forventningene til hva teknologien skal gi oss og konsekvensene av demografiendringene har enda ikke helt gått opp for oss, men vi vet at vi havner lenger og lenger bak.

Skal norske kommuner greie å holde tritt med utviklingen, er vi helt nødt til å bruke ressursene våre bedre enn i dag. Vi må lage bedre løsninger for flere, og sannsynligvis også for mindre penger. Da må vi jobbe annerledes.

Vi må samarbeide bedre med alle. Både pårørende, foreldre, frivillige organisasjoner, enkeltpersoner, næringsliv og innbyggere. Og ikke minst må vi samarbeide bedre i offentlig sektor. Internt i kommunene, mellom kommunene, mellom Fylkesmann, fylkeskommune og stat. Vi må trekke i samme retning.

Å samarbeide med noen man ikke har tillit til er krevende. Det er årsaken til at de fleste som jobber med innovasjon i offentlig sektor, er så opptatt av nettopp dette. Tillit, både internt og eksternt, er en nøkkel for å ta ut utviklingspotensialet i en organisasjon.

Det er forsket en hel masse på betydningen av tillit i organisasjoner. Dansken Tina Bentzen har nettopp skrevet en bok som blant annet viser hvordan et kollegium som samarbeider godt internt, også er mer villig til å samarbeide utenfor sin «silo». Hun viser også hvorfor og hvordan tillit må vokse frem over tid. Det kan ikke vedtas.

Man kan vedta en målsetting om mer tillitsbasert ledelse, og man begynne arbeidet med fjerne eller justere på det som hindrer tillit. Å oppnå målet om å få gode, trygge og motiverende arbeidsplasser som muliggjør samarbeid både internt og eksternt kan ta lang tid. I København har de holdt på siden 2004 – og de har fortsatt et godt stykke igjen.

Les mer

De ansatte i kommunen er for gjerrige på kunnskapen sin

Når Venstre etterspør en tillitsreform i Drammen, så er ikke det fordi vi mener at kontroll er negativt. Ei heller at vi ikke skal stille krav, sikre faglig nivå eller påse at budsjetter holdes. Det betyr ikke at ledere ikke skal lede. Men vi forventer at de ansattes kompetanser, erfaringer og innsikt skal utnyttes på best mulig måte, og at de ansatte selv skal få være med å beslutte hvordan.

Det er ikke nødvendigvis et motsetningsforhold mellom tillit og kontroll. Men kontrollen må forstås og være tilpasset den enkelte virksomhet. En tillitsreform må ikke handle mindre styring, men om å gjøre styringen fruktbar og verdiskapende. Hva trengs for eksempel av styring og systemer for at førskolelærerne skal kunne å gjøre jobben sin best mulig? La oss gjøre mer av det – og mindre av alt det andre.

Ledelse er ikke religion. Ledelse er pragmatisme. Ulike avdelinger, ulike fagfelt og ulike kommunale organisasjoner vil ha ulike behov. Noen ønsker mer autonomi, noen ønsker mer tillit til å organisere arbeidshverdagen, noen ønsker å velge verktøy selv, og noen ønsker å delta i debatter på sitt fagfelt. Vi trenger en kommune som kan håndtere denne variasjonen.

En slik kompleksitet krever noe annet enn overordnede og gjennomgripende rammer. Det krever en nærhet til utøverne – til lærerne, sykepleierne, ingeniørene og barnevernspedagogene. Derfor må dette ledes av de som er nærmest, de som har den direkte tillitsrelasjonen til ansatte. Og det må skje i en god relasjon til de som skal ledes. En tillitsreform betyr ikke anarkisme. Men det innebærer å flytte makt og beslutninger så nært som mulig den som utfører jobben.

Bentzens forskning viser at dersom ansatte blir reelt tatt med i beslutningsprosesser, så aksepterer de også beslutninger de ikke er enige i. For de har blitt hørt og tatt på alvor. Det reduserer uro og hvisking i gangen, og det gir en større aksept for nye ideer og løsninger. Det trenger vi nå.

Les mer

Hvis vi mener noe med åpenhet, ytringsfrihet og tillit, må vi åpne opp kommunen

Nasjonalt ser vi stadig eksempler på at rapporteringer, overdreven måling og kartlegginger står i veien for yrkesutøvelse. Mye av dette er sannsynligvis en konsekvens av politikere eller ledere som skal vise handlekraft. I møte med ungdomsvold. Hva er vel lettere enn å bestille en handlingsplan med målbare indikatorer? I møte med drop-outs. Hva er vel lettere enn å be om detaljerte rapporter om utviklingen? Og når media snapper det opp og skal skrive en sak, hva er vel da lettere enn å gi de ansatte munnkurv og å overlate til kommunikasjonsavdelingen å skrive et svar om at rådmannen tar saken på største alvor? Ikke bare blir yrkesutøvelsen druknet i rapportering for å blidgjøre noen andre enn de man er til for, men man får ikke lov å si fra om det heller.

Dette er ikke et drammensproblem. Det er et nasjonalt problem. Men det trenger ikke å stå i veien for at vi kan gjøre noe med det her hos oss.

Ledere og ansatte i Drammen kommune er ikke motstandere. Vi er allierte i arbeidet med å gjøre kommunen så god å leve i som mulig. Dette gjelder altså også oss som er politikere. Da må vi kunne dele erfaringer og opplevelser med andre som jobber i kommunen. Vi skal selvsagt ikke pålegge de ansatte i kommunen å snakke med politikere. Det er mange som ikke ønsker det – og det ville heller ikke vært særlig formålstjenlig. Men næringslivet, frivilligheten og enkeltpersoner er svært tydelige på hvor stor pris de setter på muligheten for å snakke med politikere direkte for å gi sin usminkede versjon av virkeligheten. Den muligheten må de som jobber i kommunen også ha, og det må de få beskjed om.

Les mer

Ansatte reagerer: – Røyket hasj på kommunalt julebord

Les mer

Derfor er rådhuset pakket inn: – Gamle bygg trenger stell

Les mer

Varslingsrapport: – Ga politikerne upresist svar om p-kort

Kommentarer til denne saken