Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Domstolsreformen. Høres kanskje ikke veldig spennende ut? Det som skjer i justisdepartementet nå får betydning for folks rettssikkerhet. At det er reverseringssesong i regjeringen bør få varsellampene til å blinke hos flere av oss.
I 2019 kom riksrevisjonen med sterk kritikk mot domstolene i Norge. Domstolene var for lite effektive, og ventetidene var for lange. Det gjorde at rettssikkerheten til folk ble dårligere, og at tilliten til domstolene ble svekket. Et av svarene på problemet ble en reform av domstolene våre. Det skulle bli mindre byråkrati og papirflytting ved å slå sammen administrasjonen i domstolene, noe som også gjorde at vi fikk færre ledere og sterkere fagmiljøer. I vår region ble Drammen, Hallingdal, Kongsberg og Eiker tingretter slått sammen til Buskerud tingrett, med rettssteder i Drammen, Nesbyen, Kongsberg og Hokksund. Ingen kontorer ble med andre ord lagt ned, men de ble organisert annerledes i én krets og med én felles ledelse. Tilbakemeldingene etter at reformen har fått virke en liten stund er at det har ført til bedre fagmiljøer, mer effektiv saksflyt og bedre utnyttelse av ressursene.
De aller fleste av oss er ikke innom domstolene, og merker ikke på kroppen at saksbehandlingstiden har blitt kortere eller at fagmiljøene er større. Likevel er det ikke så vanskelig å forestille seg hva lange ventetider gjør med de som har blitt utsatt for kriminalitet eller som venter på en dom. Verken samfunnet eller den enkelte tjener noe på at tiltalte må sette livet sitt på vent. For en fornærmet part er det ofte en tilleggsbelastning å måtte vente på at noen får dommen sin.
Likevel ønsker Støre-regjeringen og justisministeren å reversere domstolsreformen. Med mindre domstolsleder, kommunene i rettskretsen og de ansatte gjennom sine tillitsvalgte er enige om å beholde dagens struktur. Bør det være opp til det enkelte kommunestyret å bestemme hvordan domstolene våre skal organiseres?
Når barneombudet og Stine Sofies stiftelse advarer mot en reversering av domstolsreformen er det fordi barn og sårbare grupper blir ekstra utsatt av dårligere rettssikkerhet og lange ventetider. Disse gruppene trenger at domstolene har store fagmiljøer som er gode på kriminalitet gjort mot barn. Det er ikke en hyggelig tanke, men sånn er det. Barn utsettes for kriminelle handlinger, og rettssikkerheten deres er ekstra viktig fordi de er mer sårbare enn oss andre. De er barn. I noen av disse tilfellene har de heller ikke foreldre eller pårørende som kan snakke deres sak, kanskje er det nettopp ansvarspersonene som står tiltalt. Barneombudet mener at en reversering av domstolsreformen vil svekke barns rettssikkerhet.
Justisministeren har etter lang tenketid kommet fram til at forslaget om å reversere domstolsreformen skal ut på høring, slik at aktører og fagmiljøer kan komme med innspill. Det skulle bare mangle. Problemet er at det kan virke som at regjeringen allerede har bestemt seg for at reformen skal reverseres, og at hele høringen blir en skinnprosess.
I tillegg til barneombudet og Stine Sofies stiftelse har blant annet høyesterett, juristforbundet, dommerforeningen, domstoladministrasjonen, førstelagmenn, sorenskrivere, flere statsadvokater og Økokrimsjefen gitt sin støtte til domstolsreformen. Blant de som nå støtter reformen er det også tidligere motstandere, som ser at dagens organisering ble bedre enn de trodde på forhånd.
Målet må være at vi har korte ventetider, god saksbehandling og at rettssikkerheten vår er god. Det er en styrke med høy tillit til domstolene. Hvis Senterpartiet får gjennomslag for enda en reversering vil det skape usikkerhet for både ansatte og innbyggere. Rettssikkerhet er noe av det viktigste vi har, og selv om det ikke akkurat er sånn at vi kan bli fengslet uten grunn dersom domstolene blir som før, skal vi ta innspillene fra fagfolk på alvor. Lange ventetider og mindre fagmiljøer går utover rettssikkerheten vår. Når Barneombudet advarer mot dårligere rettssikkerhet for barn bør det være veldig gode grunner til å ikke høre på hva de har å si. Derfor bør vi bry oss om domstolsreformen.
Andre innlegg fra Buskerudbenken:
Brukere av Nav må få en tryggere hverdag med tettere oppfølging
Mangelen på helsesykepleiere vil prege unge og unge voksne i årene som kommer
Sosialistenes systemtankegang vinner. Pasientene taper
