Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Etter gjenåpningen går økonomien i Norge og Drammen så det suser. Problemet nå er voksesmerter i økonomien, og med nye smittebølger kan flaskehalsene bli enda verre.
Det har vært herlig å bo i Drammen de siste månedene. Folk har strømmet til sentrum og gatene har sydet av folk. Jeg har spist med vennene mine på Kawa og Cafe Bragernes, samt tatt noen øl på Goggen.
Det kanskje beste beviset på gjenåpning i Drammen kom under lokalderbyet mellom Strømsgodset og Mjøndalen. Som gammel Drafn-gutt var jeg nøytral til resultatet, men det som gledet meg mest var at over 7.000 tilskuere tok veien til Marienlyst stadion. Folk som samles betyr normalitet, som igjen betyr økonomisk vekst. Og den økonomiske gjenhentingen har pågått en god stund nå.
Det kommer fram fra en rekke nøkkeltall. Arbeidsledigheten har falt betydelig. Ved utgangen av oktober var 5.502 helt arbeidsledige i Vest-Viken, noe som utgjør 2,1 prosent av arbeidsstyrken. Vest-Viken ligger dermed like under landsgjennomsnittet, som er på 2,2 prosent. På toppen i mars i fjor var ledigheten fire ganger så høy.
Frank Jullum, sjeføkonomen vår i Danske Bank, spår en vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) på minst 3,8 prosent i 2021. Det kommer etter et fall i fjor på 3,5 prosent. Jullum er verdt å lytte til, han er en av få som traff klokkerent på prognosene gjennom nedturen i fjor. Hvis sjeføkonomen vår treffer denne gangen også, tar vi igjen nedturen fra koronapandemien i løpet av dette året.
Og ikke nok med det. Aldri før har nordmenn kommet ut av en krise med så mye penger på bok. Nordmenn har samlet sett spart 120 milliarder gjennom pandemien. Vi tror denne oppdemmede sparingen kommer til å benyttes igjen til neste år
Men – selv om det har gått bra i norsk økonomi er det flere faresignaler i horisonten. Fra et helseperspektiv er det fortsatt mye usikkerhet rundt nye koronamutasjoner. Vinterens smittebølge kan treffe hardere og annerledes enn vi tror. Men hvilke andre faresignaler er det vi økonomer bør være ekstra oppmerksomme på i tiden fremover?
Renten i Norge har vært på 0 prosent siden mai 2020. Derfor var det nok et tegn på at nedturen er bak oss da Norges Bank satt opp renten i slutten av september. Vi venter ytterligere en oppgang til før jul, og hele tre renteoppganger neste år. Dette kan bety en dobling av dagens boliglånsrente. Hvordan dette påvirker boligprisene og det private forbruket i Norge er ennå usikkert.
En annen usikkerhet, som har blitt mer og mer tydelig de siste månedene, er kapasitetsproblemer i økonomien, eller det vi økonomer kaller flaskehalser. Pendelen er altså i ferd med å svinge fra den ene til den andre siden. Fra ledig kapasitet og mange permitterte mennesker til tidenes etterspørsel fra næringslivet og problemer med å få levert nok varer til kundene.
Vi ser flaskehalsene på flere områder i økonomien. Drammens Tidende omtalte nylig flere butikker på Gulskogen senter som frykter at julevarene først er på plass i butikkene i januar. Andre butikker som har signalisert leveringsproblemer på varene er blant annet kjente kjeder som Rema 1000, Nille og Ikea.
Mangel på arbeidskraft er et annet flaskehals-problem. Vi så det i enkelte bransjer allerede i sommer, som at flere kokker i Drammen hadde forlatt yrket sitt under pandemien. Disse utfordringene har bare fortsatt, og Norefjell kunne nylig fortelle om utfordringer med å få tak både tråkkemaskinførere og ansatte til å drive restaurantene, i tillegg til den vedvarende kokkemangelen.
Den nye smittebølgen i Europa betyr også at færre mennesker vil krysse grensene. For norske bedrifter kan det bety mindre tilgjengelig utenlandsk arbeidskraft, spesielt fra Øst-Europa. Dette vil igjen forsterke problemene med å tak i arbeidskraft.
Gjenåpningsfesten kommer altså ikke uten problemer, og nå må vi sørge for at bakrusen ikke blir for kraftig. Men på tross av flaskehalsene, så er det all grunn til å feire at vi går tilbake til normaliteten.
LES OGSÅ:
Kommer med råd før julebordsesongen: – Det er helt uakseptabelt
Flere renteøkninger på gang: Syv av ti gir blaffen
