Gå til sidens hovedinnhold

Derfor er noen mer redd for vaksinen enn viruset

Nå som vaksinene kommer i stadig større leveranser, blir det også mindre skummelt – vi er liksom blitt en veldig stor gjeng som gjør dette sammen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I disse dager blir stadig flere vaksinedoser kjørt ut i landet. Samtidig som vi lengter etter den tiden hvor vi kan begynne å leve mer normalt, går debatten om hvorvidt det er trygt å la seg vaksinere.

I Norge er vi generelt mer positive til vaksinasjon enn mange andre land. Likevel skal det ikke så mye til før vi kvier oss. Selv har jeg snakket med mange som er skeptiske, og ikke bare til AstraZeneca. Spesielt fordi vaksinene har blitt utviklet i rekordfart.

Samtidig har flere påpekt at vi i hverdagen gladelig gjør mye som innebærer risiko, mer risiko enn vaksiner, uten å tenke eller bekymre oss nevneverdig over det. Mange kvinner bruker for eksempel p-piller som innebærer en viss risiko for blodpropp. Vi drikker alkohol, hopper i fallskjerm, sender sms når vi kjører bil, osv.

Fast spalte: «Hverdagspsyken»

Hva er følelser? Og hvordan takler vi dem? Hva er normalt og når bør man oppsøke hjelp?

I en fast spalte vi har kalt «Hverdagspsyken», skriver fagfolk ved Modum Bad om temaer innenfor psykisk helse.

Spalten publiseres samtidig i Drammens Tidende og Bygdeposten.

Vaksinedebatten er dermed et godt bilde på at vi mennesker er svært inkonsekvente når vi skal vurdere risiko. Men hva er det egentlig som påvirker oss når vi skal vurdere hvor farlig noe er?

I et studie fra 1987 undersøkte forskeren Paul Slovik hvordan folk flest vurderer og responderer på risiko. Han fant blant annet at vanlige folk vurderer risiko på en annen måte enn eksperter. Mens eksperter i større grad bruker tall og statistikk, er vi «vanlige folk» mindre systematiske og mer følelsesstyrt når vi gjør vurderinger. Det ser ut til at jo mer vi vet om et tema, jo flinkere er vi til å ta i bruk empiri og logikk.

En annet studie, fra 2008, viste at det er lettere å overbevise folk til å ta en vaksine ved å la de høre på andre folks personlige erfaringer, enn ved å presentere statistikk. Det er altså mye mer effektivt å få høre at vaksinen er trygg av gode venner som vi stoler på, enn å lese studier som sier det samme.

Hvorfor det er slik er ikke godt å si. Kanskje kan evolusjonen gi oss et hint? Mens statistikk er en nokså «ny oppfinnelse» som krever mye hjernekapasitet for å ta i bruk, er det å konferere med «flokken vår» noe vi har gjort så lenge vi har eksistert. Og det har antagelig ikke vært særlig lurt å gjøre ting alle andre i flokken har kviet seg for å gjøre. Dermed kan det være at vi er spesielt påvirkelige dersom noen rundt oss er skeptiske til noe.

Leser man forskning på feltet, forstår man at vaksiner er en utmerket kandidat for å oppfattes som høyrisiko. For det første er vaksiner menneskelig fremstilt, noe vi ofte oppfatter som mer risikabelt. Videre er ikke vaksinens gevinst umiddelbar eller alltid åpenbar. Og når vi vurderer risiko, er gevinst en viktig faktor. Vi mennesker forstår best belønning som er konkret og umiddelbar. Dersom den er diffus og forsinket, er det mer vanskelig for oss å ta den med i beregningen. Dersom vi ikke ser noen særlig gevinst, vil vi bli mer skeptiske til eventuell risiko. Dette gjelder kanskje spesielt for de av oss som ikke er i risikogruppen og dermed har mindre grunn til å frykte koronaviruset. Noen blir mer redd vaksinen enn viruset.

Det er mye annet som påvirker vurderingen vår av risiko, og vaksinefrykt spesielt. En viktig faktor er tillit til myndighetene. Stoler vi på at de tar riktige vurderinger? At vår helse og velferd er grunnpremissene for vurderingene? Dersom tilliten hadde vært lav, ville det vært svært vanskelig å stole på deres anbefalinger om å ta vaksinen.

Når vi leser alt dette, kan man nesten tenke at det er en bragd at vi som samfunn klarer å gå sammen og dele holdningen om at vaksiner er noe vi tar. Når vi vet hvor lett frykten og skepsisen kan ta over, er et organisert samfunn faktisk imponerende. Det krever ikke bare tillit til myndighetene for å gjennomføre dette, men også til hverandre. Hvorfor skulle for eksempel jeg tatt vaksinen, og dermed risikoen, dersom jeg trodde at nesten ingen andre hadde giddet? Men for mange av oss er vaksine noe vi tar fordi vi vet at de sårbare bare blir beskyttet ved at alle vaksinerer seg.

Slik ser vi at vurderingene våre blir påvirket av holdninger og dyder. Kanskje er jeg litt bekymret for vaksinen, men frykten stagges av samfunnsplikten.

For min egen del kjenner jeg at belønningen ved å ta vaksinen vokser for hver dag som går. Sommeren nærmer seg, og med lyset, varmen og ferien, vokser det sosiale behovet. Jeg gleder meg til grilling, uteservering og mer besøk.

Nå som vaksinene kommer i stadig større leveranser, blir det også mindre skummelt – vi er liksom blitt en veldig stor gjeng som gjør dette sammen.

Mer lesestoff fra spalten Hverdagspsyken:

Les også

Enorm økning i helsepersonell som ber om hjelp: – Dobbelt så mange på venteliste som det er kapasitet til

Les også

Så fort pasientene med spiseforstyrrelser går ut av terapirommet, går de inn på Instagram

Les også

Lytt til hva følelsene forteller om hva du trenger

Les også

Slik unngår du trøbbel i parforholdet

Kommentarer til denne saken