Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Torsdag 28. januar bestemte formannskapet i Drammen kommune at den lokale forskriften stort sett skulle videreføres inntil videre. Denne forskriften har vært gjeldende siden 18. desember.
Kommunen valgte i etterkant av denne å kalle inn til dialogmøter med blant annet idrett, kultur og uteliv. Dette gjorde de for å sikre at de ville ha så god innsikt som mulig før utforming av en eventuell ny forskrift, men valgte til tross for alle innspill mer eller mindre opprettholde hele forskriften fra desember.
Hovedbudskapet fra kulturlivet og utelivsbransjen, som den lokale forskriften kanskje har hatt størst konsekvens for, med forbud mot arrangementer og servering av alkohol var helt tydelig. Vi trenger forutsigbarhet på lengden av tiltakene og at det var ønskelig med en dato, for når kommunen mente at dette forbudet sannsynligvis kunne heves. Det ble understreket at det da ville være helt fint om denne datoen kunne bli noe lenger enn det smittevernsituasjonen skulle tilsi. Da ville en kunne planlegge å ta hensyn både til drift, ansatte og for Drammen Scener sin del også artister og publikum.
I formannskapsmøtet ble det ved flere anledninger sagt at det var så bra at en hadde gjennomført disse dialogmøtene, for da kunne en ta dette med seg når det var mulig å gjenåpne igjen. Dette er høres veldig bra ut, men selve poenget, at de som var stengt ned ønsket en dato for en mulig gjenåpning, ble overhodet ikke diskutert eller tatt hensyn til.
At viruset er uforutsigbart er det ingen tvil om, men vi har jo nå også lært at viruset ikke forsvinner av seg selv. Da burde det være mulig for myndighetene både lokalt og nasjonalt å gi de, som først fikk beskjed om å stenge ned og sannsynligvis sist få lov til å åpne igjen, en håndsrekning med et snev av forutsigbarhet.
Vi har alle sammen ønsket om å slå ned pandemien og har lojalt støttet opp om alle de ulike smitteverntiltakene. Det er mange ulike konsekvenser og ikke minst inkonsekvens i tiltakene som har vært og er innført. Dette tror jeg de fleste har lært seg å akseptere og leve med, men det som er helt uforståelig at etter 10 måneder så må alle smitteverntiltakene ha lik lengde og gjelde inntil videre.
Hvorfor kan ikke enkelte av tiltakene og kanskje de som ikke er like inngripende, men likevel er viktige i forhold til smittespredningen, ha en definert sluttdato? Myndighetene har innført tiltakene og da må de også kunne gjøre prioriteringer av de ulike tiltakene. De sier de jo for så vidt ved at barn og unge skal prioriteres, men det er foreløpig ingen plan om hvordan en mulig gjenåpning for dem som er stengt ned skal skje.
For Drammen Sceners del kunne vi ikke lenger leve med alle konsekvensene og uforutsigbarheten. Både til når og hvordan vi kan åpne igjen, men også at det er helt i det blå om vi kan ha 10, 50 eller 200 publikummere og hvor stor avstand det skal være mellom disse. Samtidig som mange av våre publikummere er svært usikre på om når de opplever at det er trygt å vende til Drammens Teater og Union Scene igjen.
I tillegg har vi et ansvar når det gjelder helse og miljø for våre ansatte. Etter 10 måneder med denne uforutsigbarheten og sett i lys smittesituasjonen og utviklingen av pandemien, valgte derfor Drammen Scener selv å stenge for publikumsarrangementer fram til etter påske.
Nå har vi gitt oss selv litt forutsigbarhet, men skulle gjerne sett at Drammen kommune i hvert fall hadde gjort et forsøk på dette i sin lokale forskrift.
Letter på strenge tiltak: – Dette er veldig, veldig gledelig
Kommunen mottok bekymringsmelding om kampsportsenter: – En stor misforståelse
