Gå til sidens hovedinnhold

Dersom noen mener det er uansvarlig å ønske at alle barn i Drammen skal ha den samme, trygge skoleveien, så blir vi overrasket

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi er inne i påskeuka – og tiden er kommet for å bli stilt til ansvar for sine mål og ambisjoner.

Fremskrittspartiet gjorde i hvert fall et godt forsøk på å spikre posisjonspartiene opp på korset i kommunestyremøtet 23. mars under behandling av sakene om ny sykkelplan og trafikksikkerhetsplan. Vi ble ikke fornektet bare tre ganger – ikke mindre enn sju ramsalte innlegg forsøkte Frp å nagle inn i våre vidløftige ambisjoner for trafikksikkerhet og gang- og sykkelveisatsing, med særlig fokus på barn og unge.

Siden påsken også er tid for refleksjon og ettertanke, ønsker vi å se litt nærmere på kritikken vi har fått fra Ulf Erik Knudsen og hans disipler – og forklare hvorfor vi lever godt med kritikken.

Hvis vi skreller bort de generelle motforestillingene mot planens innhold som preget innleggene fra Frp, kan hovedkritikken oppsummeres slik:

«Sykkelplanen og trafikksikkerhetsplanen er begge svært dyre. Drammen kommune har trang økonomi. Vi må prioritere lovpålagte tjenester. Det er umoralsk å bruke penger man ikke har dersom dette går utover lovpålagte tjenester.»

Dette er det naturligvis vanskelig å være uenig i.

Man kan kalle lovpålagte tjenester for «melk og brød-politikk». Alt annet ligger et sted mellom hveteboller og champagne – avhengig av nivået på ambisjoner, kostnader og nødvendighet.

Klarer ikke vi i den politiske ledelsen å levere befolkningen melk og brød, så hjelper det ikke om vi kan by på verken søt bakst eller bobler. Det gir innbyggerne store, uønskede konsekvenser – og vi får sannsynligvis sparken ved første anledning.

Vi skal levere melk og brød. Drammen kommune skal ha bunnsolide, gode basistjenester.

Men vi lokalpolitikere er ikke her bare for å sikre det mest grunnleggende. Vi skal også sette kurs i nye retninger, og legge til rette for at innbyggerne kan utvikle samfunnet og seg selv videre til noe mer enn hva vi er per i dag.

Det krever at vi tør å drømme stort og større!

«Det er på tide at politikken tar fantasien tilbake», skrev økonomijournalist Maria Berg Reinertsen for en tid siden i Morgenbladet. Det har vi stor sans for.

Yanis Varoufakis, den tidligere finansministeren i Hellas, er vår tids kanskje største optimist. Han reiste i 2015 til Brüssel med det håpløse oppdraget om å få redusert gjelden til det greske konkursboet. Det gikk naturligvis ikke. Han var dømt til å møte veggen. Men han reiste likevel – og tente et håp i en deprimert befolkning om at det er mulig å drømme stort, selv om utsiktene er bleke.

Også her i Drammen er det svært viktig at vi politikere tar fantasien tilbake og tør å sette store mål.

Derfor vedtok vi i de nevnte sakene blant annet at alle grunnskoleelever i hele Drammen skal ha en trygg mulighet til å gå eller sykle til skolen innen 2030.

Dersom noen mener det er utopisk eller uansvarlig å ønske seg at alle barn i Drammen skal kunne ha den samme, trygge skoleveien, så blir vi overrasket.

Venstre mener faktisk det er dypt usosialt og urettferdig at muligheten til å gå og sykle til skolen skal være forbeholdt kun privilegerte deler av kommunen. Mange barn fratas da gleder som de fleste av oss husker fra vår egen skolevei: undringen over planteliv og forsøpling langs veien – sosiale opplevelser – til dels frisk luft – og grunnlaget lagt for godt aktivitetsnivå og helse resten av livet – i en tid hvor det slås alarm om dårlig folkehelse og ikke-bærekraftige kostnader innen helse- og omsorgsfeltet.

Vi har også bestemt at alle gangfelt bør ha fartsdempende tiltak, som opphøyd gangfelt og forsterkende eller intensiv belysning.

I sykkelplanen som skal ut på høring, foreslår vi også kilometervis med nye gang- og sykkelveier, særlig til glede for barn og unge.

Det blir dyrt. Det er viktig å huske at disse planene er ambisjoner. Det følger ikke bevilgninger med dem. Vi skal fortsatt lage årlige budsjetter. Klarer vi ikke å skaffe inndekning, må satsningene vente. Da må vi prioritere melk og brød.

Men vi velger å se muligheter. I ny Nasjonal transportplan er det foreslått satt av betydelige midler til trafikksikkerhetstiltak for barn og unge, herunder gang- og sykkelveier, som vi kan søke på. Det er foreslått store oppgraderinger av fylkesveiene, som er noen av de store problemstrekningene for vår kommune når det kommer til trygg skolevei.

I tillegg har vi private aktører. På fylkesvei 319 i Svelvik ønsker for eksempel utbygger Svelvik Næringspark AS å bidra til å bygge gang- og sykkelvei mellom innkjøringen til deres nye næringsområde på Bokerøya og fuglereservatet et par hundre meter ned i fylkesveien, i tråd med rekkefølgekravet i eksisterende reguleringsplan. Da er allerede et godt stykke av de gjenværende 3,1 kilometer med manglende gang- og sykkelvei dekt.

Det finnes mange muligheter for å løse dette. Kanskje er det billigere å heller gjenåpne Berger skole, hvor en hel skolekrets da allerede vil ha tilrettelagt trygg skolevei. Dette må regnes på.

Drammen er langt unna både ROBEK-lista og greske tilstander. Likevel går vi mot tøffere tider. Når fallende inntekter fra olje og gass om noen år for alvor begynner å konvergere med økende kostnader til særlig helse- og omsorgsfeltet, så blir sannsynligvis folkevalgtoppgaven mer krevende. «Tøffe prioriteringer» har i mange år, med betydelige unntak, betydd å velge mellom hvem som skal få ganske mye og hvem som skal få veldig mye. I den nære fremtiden må vi begynne å velge hva vi skal prioritere å gi ganske mye framfor andre som får lite eller svært lite.

Vi er derfor stolte av å være en del av en posisjon som velger å prioritere barn og unge – og tør å si høyt at vi setter som mål at alle grunnskoleelever skal få de samme mulighetene.

Luftige drømmer og venteboller gjør oss ikke til konger av Drammen. Men dersom vi klarer å realisere noen av disse drømmene, samtidig som vi leverer ut nok melk og brød, så håper jeg vi kan ri på et esel trygt ut av denne valgperioden og inn i en ny. Så blir det opp til deg om vi skal lide samme skjebne som den velkjente hyrden, eller om vi får muligheten til å lede Drammen videre, uten å måtte gå veien om det hinsidige.

Vi velger å tro at håpet er både lysegrønt, trafikksikkert og barnevennlig.

Les også:

Les også

Staten vil ikke betale: – Vi må ta en ny diskusjon om bompakke

Les også

Politikerne diskuterte sykkelplan til 1,2 milliard: – Dette er galskap av kinesiske dimensjoner

Les også

Her stopper «sykkelmotorveien»: Planlegger ny strekning

Kommentarer til denne saken