Det er auksjon på Bragernes torg. Oppkjøpere og skuelystne fyller klappstoler og ståplasser. Ordførerkontoret har panoramautsikt til torget, og fra vinduet følger ordfører og rådmann spent med. Auksjonarius blunker opp til kvinnene, og får korte nikk tilbake. Politikerne slåss om de beste vindusplassene i kommunestyresalen. Uansett partitilhørighet, dette vil de ha med seg fra sitt ståsted.

Auksjonarius løfter trehammeren, stillheten og spenningen brer seg over Bragernes torg. Så viser han, én etter én, fotografier av øya Killingen i Sande, parkeringshuset i Blichs gate, rådhuskvartalet i Mjøndalen og sykehusets parkeringsplass.

Ut av auksjonariusens munn triller millionene uten stopp. Ivrige hender vinker og høye tall ropes, høyere og høyere.

‒ Noen som byr over? Første, andre og tredje gang. Solgt! Hammeren smeller hardt i bordet. Eiendommene får nye eiere, men parkeringshuset er solgt til samme eier under et annet navn.

Så er auksjonen over, og en blid auksjonarius tar med seg alle underskrevne og kommunestemplede eiendomsoverdragelser, og rusler den korte veien til rådhuset. Der venter pengeslukdirektøren på de innkasserte verdipapirene, som hun heller i det store sluket merket «Nødvendige og gode formål, renter og avdrag».

Direktøren tenker der hun kikker ned i det store og bunnløse dypet:

‒ Dette er som å tisse i buksa. Kortvarig glede og varme før det blir vått og kaldt.

På Bragernes torg er stolene ryddet vekk og menneskene har gått hjem. Ei nebbete kråke plager en liten gråspurv, men så flyr også de sin vei. Torget ligger der tomt og forlatt. Over rådhustårnet skriker ei måke skal ha-skal ha før hun forsvinner i den luftige og kommunegrå disen. Så blir det stille. Helt stille.