Gå til sidens hovedinnhold

Det er grenser for hvor lenge noen orker å holde liv i et folkekrav

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den vedtatte byggingen av Åskollen ungdomsskole synes å ha blitt Drammens Tidendes favorittcase, på lederplass, for å rette opp i «budsjettvondter» i Nye Drammen.

Respekten for en rekke politiske vedtak i saken, gjennom tre år, virker fraværende.

Les DT-leder:

Les også

Klokt å sette ny Åskollen ungdomsskole på vent

Ofte kan man få inntrykk av at lokalavisa anser det som sin oppgave å bidra til økt politikerforakt. Det er én av de opplagte konsekvensene av Drammens Tidendes kampanjepregede omtale av saken, sett fra Åskollen.

Underveis har lokalavisa tegnet et bilde av at engasjementet for skolen ikke har vært folkelig nok.

Med formuleringer som at en «ressurssterk gruppe» står bak, kan man lure på hvor høyt på banen mannen eller kvinnen i gata tillates å gå i saker de brenner for.

Senest kunne vi lese at skolen «ikke er et folkekrav». Da er det rimelig å spørre hva Drammens Tidende mener et folkekrav er? Hvor mye skal til av frivillig innsats, av hvem og hvor lenge skal man kjempe?

Hvor mange fakler må gå opp i røyk på kjølige høst- og vinterkvelder?

Det er ingen tvil om at ungdomsskoleprosjektet har hatt – og har – bred støtte på Åskollen. Samtidig har lokalavisa hatt en evne til å plukke fram enkeltstemmer, noen av dem skjulte, som ikke ønsker skolen.

Hvorvidt de samme skjulte kildene har fått slå an tonen for avisas fokus i senere tid, er umulig for menigmann å vite. Det er et demokratisk problem når avisas ledere forsøker å snu både politikere og opinion med lettvinte og diskutable grep.

En mer transparent kildebehandling hadde vært å foretrekke, både med tanke på den aktuelle saken og avisas troverdighet. Det bør gjelde uansett hvilken side man står på.

Diskutable framgangsmåter har undertegnede tatt opp, og diskutert, i debattinnlegg tidligere.

Jeg er blant de mange som har engasjert seg i saken siden den startet tilbake i 2017. Høsten 2018 fylte vi gymsalen på Åskollen skole til folkemøte med kommunestyrepolitikere.

Etter praktisk talt å ha sittet på sidelinjen siden starten, har Glassverket IF meldt seg på først i høst. I 2019 ble det fattet et årsmøtevedtak som i praksis innebar å sitte på gjerdet i diskusjonen om plassering av skolen.

Dét vedtaket er blant mange ting som kunne vært gjort bedre de siste par årene. Mye kan dessverre tilskrives en pandemi vi ennå ikke er helt ferdige med.

Men man trenger heller ikke være spesielt konspiratorisk av natur for å hevde at utspillet fra idrettslaget passet som hånd i hanske med avisas holdning til Åskollen ungdomsskole.

Den holdningen har gitt en mental motbakke av de sjeldne for de fleste som har bidratt til å få ting til å skje i ungdomsskolesaken.

Etter tusenvis av frivillige dugnadstimer totalt, har en følelse av nummenhet seget inn.

Det er grenser for hvor lenge noen orker å holde liv i et folkekrav, gjennom så mye fram og tilbake og dessuten ymse krumspring fra distriktets hovedarena for debatt.

Om ikke annet har saken vært en realitetsorientering om det lokale ordskiftets tilstand.

Jeg, og sikkert mange andre, er klar over at politikk handler om fordeling av goder og byrder. Men Drammens Tidendes ensidige horn i Åskollen-siden – over lang tid – er for påfallende.

Den såkalt fjerde statsmakts hovedoppgave er å ettergå makta på vegne av mannen og dama i gata. I denne saken virker avisa mest opptatt av å hjelpe rådmannen med saksframlegg.

For er det noen som virkelig tror på rådmannens framskrivninger for Åskollen (kommunedel 9), altså antall framtidige skoleelever, i lys av planene som foreligger for boligbygging både her og der i bydelen?

At elevtallet skal krympe kraftig i tiårene som kommer? Really?

Vi får håpe kommunestyrepolitikerne evner å gjennomskue den logiske bristen her, og stå ved det som er vedtatt.

LES OGSÅ:

Les også

Det spøker for Åskollen ungdomsskole: – Alle saker diskuteres

Les også

Frykter halvering av baner: – Vil rasere treningstilbudet til barna på Åskollen

Les også

Lover ikke plass til Skoger-elever: – Misbruker nærskoleprinsippet

Kommentarer til denne saken