Det er ikke høyhus som er det største problemet med Konnerud-utbyggingen

Av
DEL

MeningerFolk har skrevet leserinnlegg og opprettet Nei til høyhus på Konnerud-gruppe på Facebook, men tirsdag satte Høyre, Ap, SV og Venstre den såkalte konnerudkvota til side og sikret flertall for en storutbygging av boliger, bydelstorg, næring og ny hall i og ved Konnerud sentrum.

Selv ikke de fancy arkitekttegningene ser ut til å overbevise de rundt 2500 konnerudbeboerne som har protestert mot utbyggingsplanene. De vil ha seg frabedt «urbane kvaliteter», og i alle fall ikke høyhus, fordi de mener det ikke passer inn. I kommunestyremøtet tirsdag kunne Ulf Erik Knudsen (Frp) også informere om at han hadde fått «melding fra ledelsen i Konnerud Idrettslag som frykter at Konnerud skal ende opp som en drabantby med blokker som det vi ser i Oslo og Sverige».

Men i en bydel med lav innvandrerandel, den høyeste gjennomsnittlige inntekten i kommunen og like gode levekår som superkommunen Bærum, må det nok mer til enn 700 leiligheter før vi får Drammens svar på innvandrerghettoen Rosengård i Malmø.

Konnerud kunne saktens trengt litt mer mangfold, men prisene på de nye leilighetene blir trolig så høye at dagens demografi neppe er truet. Planen er at godt voksne mennesker som vil ut av eneboligen og inn i leilighet, fortsatt skal få muligheten til å bo på Konnerud. Dermed frigjøres villaer til småbarnsforeldre som nærmest står på venteliste for å komme inn på boligmarkedet på Konnerud. Disse er det mange av, de bare roper ikke så høyt.

Det er fullt forståelig og ikke minst bra at folk er kritiske til byggehøyder, boligutvikling og arkitektur. Det finnes nok av eksempler på hvordan kommunen har latt fortetting og profitthensyn gå foran god bokvalitet.

Boligprosjektet på Konnerud er ikke et dårlig prosjekt og kommer til å bli et sted mange har lyst til å bo og leve. Det er plassert i et allerede etablert sentrumsområde, helt uavhengig av eneboligpreget ellers i bydelen. Om sju etasjer kvalifiserer til å kalles et høyhus, kan diskuteres, men det er klart det blir høyere enn hva man er vant til.

Det som imidlertid er hovedproblemet med storutbyggingen på Konnerud, er at trafikken kommer til å øke. Både på Konnerud og ned til byen. Det er naivt å tro noe annet, som Frps Ulf Erik Knudsen poengterte i kommunestyremøtet.

Ideen er at siden det nå etableres et nytt og større sentrum, med flere bussholdeplasser og alt du trenger i nærmiljøet, kanskje til og med jobb og barnehage, så skal folk bli mindre avhengig av bil. Slik håper man ifølge planbeskrivelsen å opprettholde målet om nullvekst i trafikken og forklare hvorfor man kan avvike fra byggekvoten på maks 20 boliger i året på Konnerud.

Det er en edel ambisjon, og i tråd med trendene innen sentrumsutvikling. Men de som har protestert mot utbyggingen, har et godt poeng når de sier at konnerudfolk aldri vil slutte å kjøre bil. Og selv om de som flytter inn i leilighetene, mot formodning skulle kvitte seg med bilen, vil småbarnsfamilien som tar over eneboligen, fylle på med to biler til.

For selv om parkeringskravet for Konnerud sentrum er redusert fra minst to p-plasser per enebolig, som er kravet ellers i bydelen, til litt et minstekrav på under én p-plass per leilighet (0,7), så må det mer enn holdningsendringer til for å få dette regnestykke til å gå i null. For i motsetning til mer sentrumsnære prosjekter, der utbyggere ofte ber om å begrense antall parkeringsplasser for å spare penger, vil nok utbyggerne på Konnerud forsøke å makse parkeringsmulighetene rett og slett for å få solgt boligene.

Spørsmålet er om hvor strenge kommunen vil være på parkeringsregimet. Om de vil sette et makstak. Og enda viktigere: Gjøre det realistisk og attraktivt å leve tilnærmet bilfritt. Hittil er det få grep å finne i planbeskrivelsene, annet enn at busstilbudet vil bli styrket og sykkelveiene bedre. Men det holder ikke. Her må utbyggere og kommunen være mer innovative enn som så og samarbeide tett om hvordan man skal unngå kø, kork og kaos.

Lær gjerne av andre, for eksempel Asker, der man i utviklingen av et nytt område på Billingstad i stedet for å pålegge boligkjøperne å punge ut for p-plasser til 300.000 kroner stykket, lar dem slippe det. Utbyggerne, blant annet Ferd og JM, får ikke bygge ut videre dersom biltrafikken øker. Derfor tilbyr de heller gratis bilpool, utlån av sykler, elsykler og lastesykler og selvsagt god informasjon om kollektivtilbudet. Ifølge utbyggerne, går salget over all forventning – fordi folk er klar over hva de kjøper. Unge boligkjøpere fra Oslo er vant til bildelingsapper mens de eldre kvitter seg gjerne med bil nummer to.

Om Drammen og Konnerud er modne for noe lignende, gjenstår å se.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags