Gå til sidens hovedinnhold

Det er ikke planer som stopper mobbing. Men mennesker

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Det er umulig å ikke få vondt i magen av mobbehistorien som moren til en elleveåring ved en skole i Drammen nylig fortalte til Drammens Tidende.

Det er umulig å ikke kjenne seg igjen i en mors fortvilte kamp for det mest dyrebare hun har. På følelsen av utilstrekkelighet når barnet ditt skriver på sms: «Nå orker jeg ikke mer, mamma.» Og når du oppdager at sønnen din har blitt slått ned på skolen. Det er umulig å ikke forstå frykten for hvilke konsekvenser en slik hverdag kan få for et barn. Men også det lille håpet, om at én dag skal alt gå over.

Men så gjør det ikke det. I stedet forteller moren at hun er redd sønnen skal ende opp som mobber selv, som følge av flere år med slag, dytting og plaging. Foreldrene søker til slutt om skolebytte for sønnen. De føler seg maktesløse, stoler ikke på skolen, på systemet, orker ikke mer.

En fallitterklæring, sier mobbeombudet i Viken fylkeskommune, som selv har vært involvert i saken, men ikke klart å finne en løsning. Vi trenger en tiltaksplan mot mobbing, kanskje et eget kommunalt mobbeombud, uttaler Frps Lavrans Kierulf på Facebook. Leder i hovedutvalget for utdanning Cathrin Janøy (MDG) varsler nye tiltaksplaner, kartlegging og politiske signaler.

Men det er ikke flere planer og byråkrati elevene som blir utsatt for mobbing, trenger. Det har ikke manglet verken paragrafer eller politiske signaler om mobbing de senere årene. Kunnskap er det også mye av, som forteller hva som skal til for å skape et godt klassemiljø.

Spørsmålet er om det er nok mennesker, med god nok tid og kapasitet, til å følge opp spesielt sårbare elever, noe skolene har et skjerpet ansvar for, ifølge Utdanningsdirektoratet. Er det handlekraft nok bak planene?

Vi skal være forsiktige med konkludere i enkeltsaker, men etter saksdokumentene å dømme, har en lang rekke voksenpersoner vært involvert i historien til elleveåringen: Lærere, rektorer, helsesøster, avdelingsledere og andre fagfolk. Det har vært dialog med elever og foreldre, samtaler på kryss og tvers, foreldremøter og kontaktmøter. Det er skrevet e-poster, sms-er, aktivitetsplaner og referater. Man kan saktens spørre om det har vært tid til annet enn å rapportere og fylle ut skjemaer. Alt for å vise at skoleledelsen har sitt på det tørre dersom saken skulle ende opp som klagesak hos Fylkesmannen.

Men når du føler at systemet ikke er til hjelp. Når alternativet er å vente, samtidig som du ser at barnet ditt lider. Hva gjør du da? Jo, du gjør det du selv har kontroll over, nemlig å bytte skole. Med all den usikkerhet det innebærer.

I sitt omstendelige e-postsvartil Drammens Tidende tar ikke kommunalsjefen for skole og utdanning Thomas Larsen Sola ordet beklage i sin munn, selv om det var det første han burde gjort – uansett hvor juridisk feilfritt han mener kommunen kommer ut av saken. Det er alltid beklagelig når barn lever med vedvarende mobbing. Det er alltid beklagelig når eleven blir den som må bære ansvaret og skifte skole.

Kommunen vet ikke engang hvor mange elever som har byttet skole som følge av mobbing, noe som er overraskende all den tid skolene har ansvar for å ivareta spesielt sårbare elever.

I stedet fremhever Sola kommunens rikholdige tiltaksmeny mot mobbing, inkludert aktivitetsplikten, som sier at skolen plikter å sette iverk tiltak når et barn ikke har det bra på skolen.

Det er vel og bramed lovparagrafer som skal sikre enkeltmennesket mot overtramp fra systemet. Men det er mennesker, ikke aktivitetsplikten, som med autoritet og myndighet skal hjelpe barn som utsettes for mobbing.

Elever trenger voksne rundt seg som ser hva som skjer, som handler, er gode forbilder og som forstår gruppedynamikken i en klasse. Som klarer å jekke ned de som forsøker å hevde seg i makthierarkiet og løfte de mer sårbare og forsiktige. Det er ofte her det glipper, fordi det krever en ekstremt tydelig klasseledelse, nok ressurser og godt samarbeid med foreldre.

Så enkelt, men veldig komplisert. Men det er slike ting som stopper mobbing.

Les også:

Les også

Sønnen på ti år ble slått ned på skolen: «Nå orker jeg ikke mer, mamma»

Les også

Kommunen sitt ansvar: – Barnet må lide når de voksne svikter

Les også

Politikerne reagerer sterkt på mobbesak: – Noe må skje. Vi kan ikke ha det slik

Kommentarer til denne saken