Det er mer vanlig enn uvanlig å slite psykisk i løpet av livet

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Det å slite psykisk er mer vanlig enn du tror, men det betyr ikke at du er rammet av en underliggende sykdom.

Når vi foreleser om psykiske problemer, forteller vi gjerne om forskning som viser at over 50 prosent av oss vil fylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av livet. Denne forskningen er relevant fordi vi da med vitenskapelig tyngde kan si: Det er mer vanlig enn uvanlig å slite psykisk i løpet av livsløpet.

Selv om psykiske lidelser er normalt, og de fleste av oss vil oppleve det, så blir psykiske lidelser ofte mystifisert.

Tradisjonelt er psykiske lidelser forstått og forsket på som en kopi av medisinen. Derfor bruker vi begreper som symptomer og underliggende sykdom. I medisinen er det den underliggende infeksjonen som gir deg feber og sår hals. Selv om du tar medisiner mot symptomene, gjør det muligens ikke noe med den egentlige årsaken til problemene, det vi kaller rotårsaken. Derfor kalles medisinen ofte symptomlindring. Det er bare kortvarig lindring inntil du får gjort noe med rotårsaken.

Antagelsen om en rotårsak og symptomlindring har ingen åpenbar mening innenfor psykiske lidelser. Årsakene er ytterst komplisert og vil alltid være en kombinasjon av arv og miljø.

Et annet spørsmål er hva som opprettholder en psykisk lidelse. Her har symptomene verdi i seg selv. Symptomene er pasientens opplevde problemer, og disse problemene påvirker hverandre. Ett problem – eller symptom – kan trigge eller forsterke et annet.

Ta for eksempel den pågående pandemien som nå farer over landet. Det å være isolert kan føre til mer inaktivitet som igjen fører til en kjede av negative tanker, eller grubling. Økt grubling kan føre til en opplevelse av nedstemthet, søvnproblemer og tap av interesse og glede, som igjen leder tilbake økt grubling. Pågår det lenge nok, kan det kalles depresjon.

Men trenger vi en en rotårsak for å forklare fenomenet? Sannsynligvis ikke.

En økende mengde forskning i feltet viser at problemene kan forklares av hverandre, altså som et nettverk, heller enn en rotårsak.

I et nettverk påvirker de ulike problemene hverandre gjensidig. Du har kanskje sett en sverm av fugler på himmelen som flyr i flokk. Hvem er det som styrer flokken? Flokken av fugler flyr som et nettverk hvor hver fugl blir påvirket av fuglen ved siden av. Det er altså ingen fugl alene som leder an eller står ansvarlig for mønsteret som skapes når en flokk fugler flyr sammen, men bevegelsen til hvert individuelle fugl blir til en større helhet, et sammensatt mønster.

På samme måte kan enkelte symptomer gå sammen og danne et nettverk med forbindelser til hverandre, og slik kan man kalle dette mønsteret for en mental lidelse. Lidelsen kan oppstå og vedlikeholdes av symptomene i seg selv og relasjonen mellom dem, og trenger ingen underliggende rotårsak eller «lederfugl».

Et nettverksperspektiv på psykiske lidelser har en rekke forskningsmessige og kliniske implikasjoner.

1) Det å se på psykiske problemer og lidelser i nettverk kan føre til avmystifisering. Som klinikere treffer vi mange pasienter som er fanget i sin psykiske lidelse. Det vil si at når de kommer til behandling, tenker de at det er svært lite håp om endring fordi «Jeg er deprimert» eller «Jeg er en engstelig person».

Utsagnene bærer preg av at pasientene er rammet av noe underliggende, og som det ikke er mulig å komme seg ut av. Derfor er det heller ikke noe grunnlag for håp. Som klinikere er en av våre oppgaver å hjelpe pasientene til se bak de overordnede utsagnene som begynner med «Jeg er» og begynne å se hvordan forskjellige problemer påvirker hverandre.

2) Vi får handlekraft og muligheter for endring ved å tenke i et nettverk. Problemene fremstår tydeligere. Hvordan henger et problem sammen med et annet? Det følger da logisk at det er mulig å bryte kjeden av problemer som påvirker hverandre.

3) Tradisjonelt har forskningen vært knyttet mot globale begreper som angst og depresjon. Eksempelvis kan to pasienter skåre likt på et skjema som måler angst, la oss si 20. Men selv om de har like skår på angst-skjemaet, så kan de ha en helt forskjellig indre dynamikk. Det vil si at tallet 20 gir liten informasjon til vedkommende som skal hjelpe pasienten.

Ved å undersøke psykiske lidelser i et nettverk, kan vi forstå mer av kompleksiteten ved psykiske problemer og på sikt utvikle persontilpasset behandling.

Neste gang du grubler på at det er noe grunnleggende galt med deg som person, eller at du har en underliggende psykisk lidelse, så still deg i isteden spørsmålet: Hva slags nettverk er jeg egentlig inne i nå? Hvor er det beste punktet jeg kan begynne å arbeide for å bryte dette nettverket? Kan jeg bli mer aktiv for å bryte grublingen? Eller kan jeg legge bort grublingen for å bli mindre nedstemt?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken