Gå til sidens hovedinnhold

Det er næringslivet som nå er pådriver for mer fornybar energi

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har strengt tatt ikke noen stor interesse av å markere ståsted i hverken klimadebatten eller spørsmålet om fremtiden for norsk olje- og gass. Men i stadig flere sammenhenger lar jeg meg forundre over det som virker som et relativt navlebeskuende norsk perspektiv.

Det er altså ikke sånn at «lille Norge» gjennom å legge ned norsk oljeindustri over natten kan redde planeten. Greit. Men poenget er at bevegelsen bort fra forurensende energiproduksjon skjer. Over hele verden. Det skjer nå. Og det skjer raskt.

I kommentarfeltene på sosiale medier flommer det av kritiske kommentarer til Greta Thunberg eller andre som fremstår som radikale i noens øyne. Med kraftig ironisering over hva lille Norge kan gjøre så lenge resten av verden brenner kull og olje. Poenget er at resten av verden i minkende grad gjør nettopp det. Så man kunne egentlig påstå at uansett om man tror klimaendringene er menneskeskapte og om CO2 faktisk er så farlig – for ordens skyld så tviler jeg ikke på vitenskapen – så er bevegelsen til renere energiproduksjon et faktum. Derfor har vi ikke noe valg.

I 2011 ble det tatt Final Investment Decision (FID, altså der man har endelig besluttet å starte et prosjekt) i kull- og gassbasert kraftproduksjon tilsvarende 80GW. I 2018 var tallet 20GW.

Det betyr altså en dramatisk nedgang av energiproduksjon, med høy påvirkning på klima. Og dette samtidig som verdens energibehov øker. Og hvorfor? Jo, naturligvis fordi fornybar energi fortsetter å øke sin andel. For eksempel kan vi se at i perioden 2007 til 2018 hadde Kinas fornybare kraftproduksjon økt fra 15 prosent til 25 prosent av total energiproduksjon. Et av de viktigste elementene her er økonomien i disse prosjektene. Tidligere har det ikke vært mulig å få en kostpris i nærheten av kull for noen fornybar energiproduksjon. Med ny teknologi og erfaring er det faktisk nå mulig å produsere fornybar energi like billig eller billigere enn kull og olje.

Det er også verdt å merke seg at det skjer store endringer i selskapers kapitaltilgang også. I tillegg til finansinstitusjoner og fond som gir bedre betingelser til bærekraftige prosjekter og selskaper (såkalt Green Financing), så er det en rekke fond som har sagt de skal selge seg ut av, eller ikke investere i, selskaper som ikke virkelig tar bærekraft på alvor.

Det vil antagelig alltid være kapital tilgjengelig for selskaper som er lønnsomme, men selskaper som ikke tar bærekraft på det dypeste alvor, vil ganske sannsynlig miste betydelig konkurransekraft gjennom dyrere kapital. Det er også en driver.

Det Internasjonale Energibyrået (IEA) estimerer at andelen kraftproduksjon basert på kull, olje og gass vil reduseres fra over 60 prosent i 2014 ned mot 40 prosent i 2050. Det vil merkes. Absolutt også for Norge.

Det finnes i dag ikke et oljeselskap eller en oljenasjon som ikke investerer tungt langs minst to hovedakser: Den første, å lete og utvinne olje og gass på mest mulig bærekraftig måte, og å finne måter å begrense eller fjerne de farlige utslippene (CO2, NoX , Metan etc) i bruken av olje og gass. Den andre aksen er ny teknologi – ammoniakk, hydrogen, karbonfangst og transport. Og det er bare det de tradisjonelle spillerne gjør. I tillegg kommer alle de spennende nye teknologiene med bærekraftig batteriproduksjon som et av de kanskje viktigste. Der er mulighetene helt enorme.

Så poenget er dette: Etterspørsel etter olje og gass vil fortsatt vedvare en stund. Men nedgangen er allerede begynt. Og på mange måter er det ikke politikerskapt. Det er næringene selv som tar tak, gjennom forbrukerkraft, kapitalinsentiver, sanksjoner og engasjement. Så er det selvfølgelig en del politikere som tar dette på alvor, og som har skjønt at olje og gass ikke er fremtiden til Norge, på lang sikt. Men helt andre industrier og teknologier. Og der oljen bare er en av kildene til en fortsatt velferd.

Så for Norge er det ikke bare et spørsmål om vi «tror det vil hjelpe verden» eller ikke, men at bevegelsen har startet. Mange vil mene bevegelsen går for sakte. Men det er uansett faktisk feil å hevde at den ikke skjer. Heldigvis fører denne bevegelsen med seg en enormt positiv konsekvens, nemlig en redusert belastning på den ene planeten vi foreløpig har.

Les også:

Les også

Jens (33) får 6,2 millioner til innovasjon: – Gull verdt for oss

Les også

Bygger et av Norges høyeste trebygg i Drammen: – Null parkeringsplasser, takterrasse og treningsrom

Les også

Vil selge næringspark for 220 millioner: – Vi har store prosjekter å investere i

Kommentarer til denne saken