Gå til sidens hovedinnhold

Det er naturlig å bli sint hvis du opplever at noen tråkker over grensene dine

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hender det at du er irritert? Sint? Trist? Fortvilet? Redd? At du gruer deg til noe? Hvis svaret er ja, gratulerer. Du er forhåpentligvis et helt vanlig menneske som har tilgang til normale, sunne følelser.

Følelser er viktige for vår psykiske helse. Men sammenhengen mellom følelser og psykisk helse er kanskje ikke så enkel som man først skulle tro. Man skulle kanskje tro at man har «dårlig» psykisk helse hvis man opplever mange «vonde» følelser, mens man har en «god» psykisk helse hvis man opplever mange «behagelige» følelser.

Men nei, slik er det ikke, nødvendigvis.

Det er ikke noe usunt i å oppleve «vonde» følelser. Noen ganger tvert imot. Det er naturlig å bli sint hvis du opplever at noen tråkker over grensene dine. Det er naturlig å kjenne sorg og savn hvis du opplever tap. Det kan være naturlig å kjenne på bekymring, savn eller kjedsomhet når man blir rammet av landets smitteverntiltak.

Psykisk helse handler om å ha tilgang til alle følelser, både de såkalt «gode» og de «dårlige», alt etter hva som passer med situasjonen vi er i.

Selv om de lærde strides, vil jeg påstå at en viktig årsak til psykisk uhelse, psykiske lidelser, har vi fått ved et unaturlig forhold til egne følelser. Det som kanskje gjør at man søker behandling er at man føler at man har mistet kontrollen over følelsene sine. Hvis man for eksempel opplever intense følelser av redsel, sinne eller sorg uten at det er noen forståelig grunn til det. Men jeg vil påstå at problemet startet langt tidligere.

Problemet startet når man begynte å flykte fra sine følelser.

Å flykte fra følelsene sine kan tilsynelatende fungere på kort sikt. Men det har gjerne en pris på lengre sikt. På kort sikt føles flukten som en lettelse. På lengre sikt blir det man flykter fra større og mer ukontrollerbart.

Det fins mange måter å flykte fra sine følelser på. Noen er åpenbare, andre kanskje mindre åpenbare.

Man kan flykte ved hjelp av rusmidler, mat, søtsaker, sulting, overarbeid, trening, dataspill, sex, shopping, internett, sosiale medier, gambling og mye annet.

Fast spalte: «Hverdagspsyken»

Hva er følelser? Og hvordan takler vi dem? Hva er normalt og når bør man oppsøke hjelp?

I en fast spalte vi har kalt «Hverdagspsyken», skriver fagfolk ved Modum Bad om temaer innenfor psykisk helse.

Spalten publiseres samtidig i Drammens Tidende og Bygdeposten.

Mer eller mindre sunt. Det viktigste er ikke nødvendigvis hva du gjør, men hvorfor du gjør det. Hvis du gjør det for å flykte fra noe, kan du regne med at det du flykter fra vil innhente deg før eller senere.

Problemet er at all flukt fra følelser blir midlertidig. Fordi følelsene er en del av oss som vi til syvende og sist ikke kan flykte fra.

Følelser er en del av vår biologi, og følelser har en funksjon. Følelser forteller oss noe om hvem vi er og hva som er viktig for oss. De forteller oss hva vi liker og misliker. De er viktige for at vi skal kunne kommunisere godt med hverandre, danne følelsesmessige bånd. Og de kan motivere oss til å gjøre positive endringer.

Men hvis vi ikke skal flykte fra våre følelser, betyr det at vi alltid bør handle på våre følelser?

Absolutt ikke. Det motsatte av å undertrykke en følelse er ikke å handle på den, men å oppleve og erkjenne den. Hvis vi bare handler, «utagerer», når følelser tar overhånd kan vi gjøre ting vi egentlig ikke ønsker og senere angrer på. Det er kanskje flere enn meg som har erfart det? Det er en grunn til at vi mennesker også har en «tenkehjerne», den prefrontale cortex, som regulerer følelseshjernen.

Vi sier noen ganger til våre pasienter at dine følelser er som dine indre barn. Akkurat som med andre barn er det viktig å lytte til dem, anerkjenne dem og høre på hva de sier. Men det betyr ikke at de alltid skal få lov til å bestemme.

Når vi behandler psykiske lidelser er det mye behandling som handler om å lære seg å slutte å flykte fra følelsene. Vi vet at den beste behandlingen for en angstlidelse handler om å eksponere seg selv for det man er redd for. Når man er frisk av en angstlidelse er det ikke slik at man ikke lenger føler frykt. Frykten kan være der likevel, men forskjellen er at man «føler frykten og gjør det likevel». Man lar ikke lenger angsten bestemme hva man gjør eller ikke gjør.

Terapi handler ofte om å bli kjent med seg selv og det vil si å bli kjent med sine følelser. Vi kan si at det du ikke er bevisst, det gjør noe med deg, men det du er bevisst, det kan du gjøre noe med.

Et nyttig spørsmål å stille seg selv kan være: Hva skjer hvis jeg bare tillater meg å sitte stille uten å gjøre noen verdens ting i femten minutter? Vil det være lett eller vanskelig? Hvis du tror det ville være vanskelig, hvorfor? Hvilke tanker og følelser ville dukke opp, og hvorfor ville det være så vanskelig å forholde seg til dem?

I møte med de mange tankene og følelsene som dukker opp kan man kanskje også ta med seg ordene fra den såkalte sinnsrobønnen: Gi meg mot til å forandre det jeg ønsker å forandre. Gi meg sinnsro til å akseptere det jeg ikke kan forandre. Og gi meg visdom til å forstå forskjellen.

Så følelser er både viktige og ikke viktige. De gir oss viktig informasjon, men det er viktig å være bevisst hva vi velger å gjøre med dem.

Og alltid å flykte fra dem er ikke så lurt.


LES OGSÅ:

Les også

Det er merkelig at vi kan være stygge mot den vi egentlig liker best i hele verden

Les også

Fem veier til ferielykke

Les også

Hva risikerer jeg hvis jeg åpner opp?

Les også

Vi trenger å gaule på Gamle gress, svøpes i salmeklang eller bare betrakte kunst

Les også

I siste episode av Kompani Lauritzen sa fenriken noe jeg syns vi skal snakke mer om

Kommentarer til denne saken