Gå til sidens hovedinnhold

Det er snart flere hunder enn folk som daglig luftes i Drammen sentrum

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Har du virkelig bare ei bikkje?»

Jeg skal ikke påstå at dette er et utdrag av en samtale mellom to hundeeiere som jeg har overhørt på mine vandringer elvelangs i Drammen. Det forundrer imidlertid ikke om det spørsmålet har blitt stilt, eller blir det i nær fremtid.

For å overdrive litt: det er snart flere hunder enn folk som daglig luftes i Drammen sentrum. Ved siden av munnbindproduksjon må nå hundeavl være den bransjen med mest eksplosiv vekst siden 12. mars 2020.

Det finnes jo ikke pålitelige tall for hvor mange hunder vi til enhver tid har her i landet. Men la det ligge foreløpig. Hvis vi ser for oss, noe som absolutt ikke fortoner seg som usannsynlig fra mitt utsiktspunkt, at antallet hunder i Drammen dobler seg i løpet to år med korona – hva annet er det da som dobler seg?

Kosen selvfølgelig! Kosen ved det å ha en hund i familien, og kanskje spesielt for enslige. Ja, også nytten av det å ha hund da. Her ble jeg plutselig litt usikker. Antallet førerhunder, narkohunder, politihunder og snøskred-søke-hunder dobles jo ikke. Finnes det annen nytte man kan ha av en hund? Ja, som jakthund og turkamerat selvfølgelig, men det blir jo litt uprofesjonell nytte da, for å si det sånn.

Jeg føler altså ikke at nytten av å ha hund dobler seg når antallet hunder gjør det. Jeg vil nesten si at den halverer seg når antallet dobles – hvis du forstår hva jeg mener?

Nok en gang – hva annet dobles? Vi starter nedenfra – volumet avføring. Både det som havner i de sorte plastposene, som betyr økt bruk av plast, og det som ikke havner der, dobles altså. Legg merke til at jeg påpeker dette litt forsiktig for ikke å komme på kant med hundeeierne. Dobbelt så mange hunder i borettslag og sameier øker rengjøringsbehovet i alt av fellesarealer – rengjøringsfirmaene gnir seg i hendene og fellesutgiftene øker.

Antallet mennesker, barn, unge og gamle, som blir bitt av hunder dobles nødvendigvis. Osv., osv. – jeg skal ikke dra dette for langt, for som man sikkert har forstått, så er det siste jeg ønsker å støte hundeeierne.

Vi vil selvfølgelig heller ikke støte MDG-ere, så her litt om CO2-ekvivalenter. Det opplyses nemlig at hvert kjæledyr årlig står for cirka 0,4 tonn CO2-ekvivalenter. Ettersom hunder er for tungvektere å regne i kjæledyr-sammenheng, kan vi nok regne med at ett tonn per hund er belastningen som påføres miljøet, og som altså dobles når hundebestanden dobles.

Vi kommer imidlertid ikke utenom en mer makroøkonomisk vurdering av konsekvensene av en dobling av antallet hunder her i landet. La oss si at vi hadde én million bikkjer i Norge da Erna første gang sa «nå stenger vi». Jeg har videre sett at 40 000 kroner er brukt som et gjennomsnittstall for hva det koster per år å holde hund. Jeg har også sett at en valp koster i innkjøp fra 15.000 kroner og oppover. Når vi nå er enige om at antallet hunder vil doble seg i løpet av to korona-år, så betyr det at i denne perioden så velger noen av oss å bruke 15 milliarder kroner på kjøp av hund. Det betyr videre at til neste år ved disse tider så vil de samme «noen av oss» bruke vel 80 milliarder per år på hundehold.

Som du kanskje forstår, så vil svaret på spørsmålet «Har du virkelig bare ei bikkje?» for mange bli et spørsmål om økonomi, miljøbevissthet og forholdet til sine medmennesker – ikke bare et spørsmål om hundekjærlighet og kos.

Les også:

Les også

Slik ser det ut i busskuret på Ebbestad: – Er som å kaste hundeposene i naturen

Les også

Egil møtte ulv da han gikk tur med hunden: – Ble helt paff

Les også

– Den slapp ikke før øret røk

Kommentarer til denne saken