Gå til sidens hovedinnhold

Det er to ting som må til for å gjøre Drammen attraktiv

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

De fleste ønsker seg vel en spennende by, en åpen og trivelig by, en by der det er liv og røre, butikker og boder, gågater og uteservering. Kanskje også en gatemusikant, en byoriginal eller to, og et torg eller tre med byduer og ny giv i torghandelen igjen. Ei permanent basargate hadde nok heller ikke vært folketom når koronaen fordufter.

At grønne lunger, parkarealer og elvepromenader må prioriteres, er en selvfølge.

Det er nettopp slike bybilder vi trekkes til, enten det er i småbyer ved Middelhavet eller i eget land – der de finnes. Kanskje er til og med alle politiske partier enige om dette. Men når vi så spør om hvordan vi skal få dette til, da skiller tydeligvis partiene lag.

Det er etter mitt syn to forutsetninger for å lykkes med «Attraktive Drammen»:

1. Vi må skape en by som gir helt andre tilbud enn et kjøpesenter.

2. Vi er nødt til å ha færre biler i sentrum.

Jeg tror de fleste forstår hva jeg mener med det første punktet: Ikke arealkrevende utstillingsbutikker som kjøpesentra og møbelkjeder tilbyr, men mer nisjebutikker, serviceorienterte virksomheter med restauranter, kafeer, og tilbud som skaper en helt annet stemningsfullt og sosialt liv.

Drammen, som en fargerik innvandrerby, burde være stolte av mangfoldet, vise det fram og dyrke det, gjennom torg, kafeer og restauranter med nasjonale særpreg. Noe er der allerede, spesielt på Strømsø, men mulighetene for å utvikle det videre er store.

Punkt to er sjølve nøtta som må knekkes. Det har vist seg å være ei hard nøtt i Drammen. Som medlem i Stortingets transportkomité har jeg besøkt utallige byer og ordførere over hele landet og sett på hvilke løsninger som er valgt, og hørt om hva de ønsker seg.

Såkalte byvekstavtaler har på et vis landet som et utmerket redskap for å få til gode transportløsninger i byene. Det er et spleiselag mellom staten, fylkeskommunen og kommunene for å finansiere både veier, kollektivsatsinger og gang- og sykkelveier. Fullstendige byvekstavtaler har nå bare de fire største byene våre, mens Tromsø og Kristiansand står for tur.

En rekke mellomstore byer, ikke minst de med folkerike omland – som Drammen – ivrer for å komme med i ordningen. De veit at det utløser mye statlige penger til bedre kollektivtilbud og viktige tiltak for å få stanset økt biltrafikk i bysentra.

Baksida av medaljen er altså at Drammen må bidra med midler for å få en byvekstavtale. Ingen andre byer jeg kjenner til har klart å bidra med nok midler uten å bruke bompenger.

Hvilken by vil bruke penger fra eldreomsorg eller skoler til dette?

Vi kjenner historien i Drammen. Høyre brøt ut av en enighet om hele Buskerudbypakke 2 i forbindelse med kommunevalget i 2019. De følte pusten fra Bompengepartiet og Frp i nakken. De turte ikke å stå rak i vinden. Slik sett var timingen for bypakka og for bedre bymiljø utrolig dårlig. Den var klar for å gjennomføres, men ble skrota – etter årelange forberedelser. Bare Gud (og kanskje fylkeskommunen) veit hva alle utredninger og utallige møter har kosta.

Drammen kommune sier nå at bompenger er uaktuelt i denne valgperioden. De skal, som trolig eneste by av denne størrelsen, sette seg mål om nullvekst i biltrafikk uten bruk av bompenger. De vil heller ikke bruke sin andre mulighet for å redusere sentrumstrafikken, nemlig innskrenkede parkeringsmuligheter eller høyere priser.

Jeg sier lykke til, gode Drammen, men hvordan få dette til?

Buskerudby-kameratene har fått 80 millionerkroner årlig i belønningsmidler til kollektivtrafikken ut 2021. Men hva så? Belønningsmidler skal gradvis erstattes av byvekstavtaler som Buskerudbyen ennå ikke har. Byen må også levere tydelige tall på nedgang i biltrafkken. Dessuten, hva med ny Holmenbru? Hva med ny Strømsåstunnel? Hva med et sammenhengende sykkelveinett?

Alt dette skal jeg jobbe for som Buskeruds representant, men hvor er realismen i kun å kreve statlige penger?

Jeg har nettopp snakket med samferdselsminister Hareide om dette, og signalene hans kan ikke misforstås: Drammen må bidra, ellers ingen byvekstavtale. Så får vi se hva statsbudsjettet for neste år sier om belønningsmidler når man ikke har kommet det spor lenger om byvekstavtale og bompenger.

Det aller viktigste er at Drammens befolkning er med på målet om hva vi vil med Drammen. Ønsker vi en utvikling som jeg litt fargerikt beskrev i innledningen? Da bør vi innrømme hva som skal til for å nå disse målene.

Les også:

Les også

Uenige om pengekrav: – Hvordan skal Drammen bidra uten bom?

Les også

Vil bygge ny Holmenbru med bompenger: – Uaktuelt

Les også

Boligmarkedet skaper A- og B-lag

Kommentarer til denne saken