Gå til sidens hovedinnhold

Det er typisk norsk å være god, også i nordiske grener i pandemi

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ett år på langtur med Erna, Espen, Camilla, Bjørn og Bent begynner å tære på kreftene. Selv om vi ble advart mot at dette ikke var en sprint, men et maraton, nærmer vi oss nå mer et Norge på langs, eller Grønland på tvers.

Men hvem andre enn den stolte polfarernasjonen skulle være bedre rustet for en slik styrkeprøve. Vi har vinnerskallene, en befolkning som støtter opp og heier, og vi renner over av cash. Vi ser vel omtrent ut som det norske langrennslandslaget når de ruller inn med smøretraileren på VM-arenaen og proklamerer at alt annet enn gull er nederlag.

«I dag kommer den norske regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid.» Med disse ordene hadde statsminister Erna Solberg 12. mars 2020 meldt Norge på i den globale kampen mot covid-19. Det traff som en knyttneve i magen på oss alle. Nordmenn flest reagerte spontant med å hamstre hermetikk og doruller, noe som visstnok skal ha fått pulsen ned hos smøresjefen sjøl, Espen Nakstad. Det betydde at folk hadde tatt signalet, uttalte han nylig i podkasten Sånn er du.

Etter at Sverige ble hektet av ganske tidlig – de er jo for tiden best på sprint – har vi altså det siste året kjempet i en tetklynge sammen med Island, Finland og Danmark, pluss noen asiatiske øystater, om å være best. Best på R-tall, best på smittetall, best på sykehusinnleggelser, best på dødstall, best på tiltakspakker og best på koronakommunikasjon.

Det er slett ikke alt som har gått på skinner. Selv ett av verdens beste smøreteam kan bomme ganske kraftig. Når evalueringsrapporten blir lagt fram i midten av april, vil den for eksempel vise at smittevernberedskapen i Norge var altfor dårlig. Så sent som i 2019 advarte Det europeiske smittevernbyrået om at innsparinger ved Folkehelseinstituttet ville ramme smittevernberedskapen. Ap-leder Jonas Gahr Støre går også ut på ettårsdagen for nedstengningen og kritiserer regjeringen for manglende kontroll på innreisende ved grensen. Det er også åpenbare svakheter ved vaksinestrategien, som blant annet bidrar til at pandemien trekker ut i tid. Og stadig flere har vært bekymret for at tiltaksbyrden har vært for stor for enkelte grupper, særlig barn og unge og folk i yrker som har blitt særlig rammet av nedstengning. Mange av dem innvandrere.

Som taxisjåfør Omid Sarwari (38) forteller til Drammens Tidende: – På en måned etter koronaen tjener jeg halvparten av det jeg gjorde før korona, samtidig som at jeg må jobbe lengre dager.

Det er umulig å være fullt forberedt på en pandemi eller krise. Neste gang kan den se helt annerledes ut og kreve helt andre tiltak enn den vi har nå. Men derfor er det også viktig å ta lærdom av det som tross alt har funket så bra. Og da er det denne høye graden av tillit som viser seg å være Norges fremste smøretriks. Men hvordan får man til det?

Ifølge en gruppe forskere som har fulgt de nordiske helsemyndighetenes arbeid det siste året, er åpenheten det som utpeker seg for Norges del. Ikke minst en stor grad av åpenhet om hva man er usikre på, relativt stor takhøyde for kritikk, hva som er fag og hva som er politikk og ærlighet om hva det er faglig uenighet om. Altså det man ikke vet, men har vurdert som den beste løsningen basert på scenarioene og kunnskapen man sitter på her og nå.

Forskerne påpeker i en kronikk i Aftenposten at eksperter som ønsker befolkningens tillit, må gjøre seg sårbare. Da er risikoen mindre for at det går prestisje i tiltakene og muligheten for å endre kurs lettere. Slik har den norske korona-strategien klart å holde nasjonen på hvilepulsnivå.

Men jo nærmere oppløpet og målstreken vi kommer, jo større er sjansen for at noe uforutsett skjer. Vi så det senest på femmila, da en russer ødela alt. Denne uken fikk vi nok en vaksinekalddusj da AstraZeneca-vaksinen ble satt på vent, og bare tre uker før påskeferien frykter Nakstad for en tredje bølge. Og valgkampen er nå i gang.

Ap-leder Støre hevder i et intervju med NRK at smitten ville vært lavere med en Ap-styrt regjering. Det er en påstand vi aldri får vite fasiten på, selv om kritikken hans er på sin plass. Men hvis alt går slik meningsmålingene tyder på nå, skal han få rikelig med muligheter til å bevise at han er bedre enn Erna og co. til å gjenreise landet. Det blir ingen enkel oppgave det heller.

Kommentarer til denne saken