Gå til sidens hovedinnhold

Det er vårt ansvar nå

Det uakseptabelt for meg at han forlater oss uten noen ord på veien, skriver Jan M. Moberg i dette minneordet om Trond Ingar Østgaard.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arbeidslivskoordinator Trond Ingar Østgaard ved Universitetet i Sørøst-Norge bisettes i dag. Jeg kjente ham ikke godt. Likevel er det uakseptabelt for meg at han forlater oss uten noen ord på veien.

For Trond hadde en spesiell posisjon i fellesskapet. Han dømte ingen. For Trond hadde du verdi. Enten du var en kapasitet i lokalsamfunnet eller om du var lavere på strå. For Trond var du verdifull.

Vi var mange som var sammen med ham den kvelden han ble syk. Vi fikk være med som mentorer i programmet han (med rette) var så stolt av. Mandag 25. oktober ble 48 mentorer koblet med 48 studenter ved Universitetet i Sørøst Norge. Trond hadde nettopp kommet hjem fra høstferie i Frankrike, der han på nitidig vis hadde sørget for at nettopp «den studenten ble satt sammen med den mentoren». Trond var synlig og med rette (strålende) fornøyd. Og det var vi også – som fikk delta på det enestående prosjektet han brant for. Ingen av oss 100 i auditoriet kunne forestille oss at den glade, stolte og kyndige Trond skulle forlate oss bare noen timer senere.

Mentorprogrammet ved USN kobler studenter sammen med «tung» yrkeserfaring og kompetanse. For oss mentorer er det imidlertid like viktig å få påfyll av kompetanse fra de unge og fremadstormende. Det skjønte Trond, og fikk dermed med seg rekordmange yrkesaktive ledere som mentorer for årets studenter. Spesielt fornøyd var han over at så mange mentorer stilte opp år etter år.

Trond hadde en unik interesse og forkjærlighet for å inspirere og gi kraft og kunnskap til de som skal drifte Norge videre. Han brukte tid på sine nærmeste - studentene. De som skal ta beslutninger i smått og stort for fremtiden. De var hans kjepphester. Det ligger til dagens toppledere å dele kunnskap og inkludere morgendagens ressurspersoner i vår hverdag. Det skulle for all del ikke være skummelt - eller være forbundet med mystikk - å dele erfaringer og kompetanse.

Det Trond skapte, er viktig både for studentene og for oss mentorer. Og den dynamikken han har bidratt til å skape, forblir viktig langt utover de månedene programmet varer.

Å bringe Tronds arbeid videre blir krevende. Ingen vil kunne overta hans rolle. Heldigvis hadde han mange gode krefter med seg, som etter hvert forhåpentligvis får sortert ut veien videre. Og vi mentorer skal i hvert fall gjøre vårt beste for å fullføre det programmet han brukte så mye energi på å utvikle og sette sammen. Det som ga ham så mye glede og inspirasjon.

Selv har jeg mistet et bekjentskap jeg nå bare må erkjenne at jeg brukte for lite tid på. En relasjon som jeg rett og slett ikke fullt ut forstod omfanget av. Tronds lidenskap og omtanke for studentene var enestående. Han var navet i en unik «relasjonsmaskin». Nå er det er vårt ansvar å bringe det videre.

Midt i sorgen over at Trond har forlatt oss, vokser det likevel frem en inspirasjon mange av oss vil ta med oss videre i livet.

I dag er tankene hos familien og de etterlatte. De har mistet en fantastisk fyr.

Kommentarer til denne saken