Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nederst i pappkassen på loftet fant jeg brevet fra staten jeg fikk i 1990. På det gulnede papiret sto det en hel fortelling om flere tiårs manglende handling mot barnefattigdom.
For omtrent et år siden skrev jeg i denne spalten om hvor vanskelig det er for barn å vokse opp i fattigdom.
Da hadde Kirkens Bymisjon publisert en undersøkelse hvor de hadde intervjuet ungdom som hadde vokst opp i fattige familier. Det var hjerteskjærende lesning.
Om barn som følte på skam, som prøvde å skjule for vennene hvor vanskelige omstendighetene de hadde hjemme. Mange spurte ikke hjemme om å få delta på aktiviteter fordi de visste foreldrene ikke hadde råd. Mange gikk sultne til sengs. Nød og fattigdom, i et av verdens rikeste land.
Jeg hadde et håp om at vi kunne snu utviklingen gjennom politiske grep. Og i året som har gått har noen ting skjedd. Noen av de første virkelig positive utviklinger i kampen mot barnefattigdom på mange år.
Vi i SV har i forhandlinger med regjeringen fått gjennomslag om en viktig endring for regelverket i sosialhjelpen: Barnetrygden skal holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp. Denne lille endringen gjør at hjelp som før forsvant på vei til nettopp de aller mest fattige familiene i mange kommuner nå kommer fram.
LES OGSÅ:
Må si nei til mange barnefamilier i sommerferien: – Det er vondt
Vi har fått gjennomslag for gratis halvdagsplass i SFO for 1. trinn, som første steg i retning av gratis SFO for alle. Nå foreslår vi å utvide med 2. trinn.
Vi sørget for at det ble bevilget mer penger til BUA og andre utstyrsutlånssentraler, så barna og familiene kunne låne fritidsutstyr gratis og dermed delta på aktiviteter sammen med venner eller med klassen sin.
Så det har blitt bedre. Ingen tvil om det. Men fortsatt står mange forsørgere i matkø for å ha melk og brød til barna som er sultne. Mange opplever at regningene er vanskeligere å betale og maten er dyr.
Det er dyrtid for mange. Men noen har det tøffere enn andre. Redd Barna har nylig gjennomført en undersøkelse som viser at økte kostnader påvirker barnefamiliene mest, og lavinntektsfamiliene aller mest.
Foreldre med skolebarn har sterkere bekymringer enn de med de minste barna. Sju av ti barnefamilier må spare mer strøm eller redusere matinnkjøp. Hver tiende barnefamilie kutter i fritidsaktivitetene til barna sine.
Familiene sier også at den universelle ordningen som ville hjelpe dem mest er økt barnetrygd. Og at den må økes mest for de store barna. Det er de som står i fare for å ikke kunne delta på fritidsaktiviteter. Etter to år med pandemi er det barnas fritidsaktiviteter familiene vil skjerme.
LES OGSÅ:
Drammen på bunnen i kommuneanalysen: – Vi har en del utfordringer
Undersøkelsen viser at for familier med barn fra 0–6 år har fattigdomsutviklingen stoppet opp, mens for barn over seks år øker fattigdommen fortsatt. Det forteller oss at økt barnetrygd virker. For det var nettopp barn under seks år som fikk økt barnetrygd da Erna Solberg lagde budsjett sammen med KrF. SV foreslo derfor i fjor, og vi foreslår igjen i år, å øke barnetrygden for barn fra 6–18 år til samme nivå som for de minste barna.
Barnetrygden er et universelt gode som alle barn får, uavhengig av foreldrenes inntekt. Men noen familier trenger mer hjelp enn andre. Derfor foreslår SV også å øke barnetrygden for enslige forsørgere mer enn det regjeringen foreslår og å innføre søskentillegg fra barn nummer tre.
Her om dagen, nederst i en pappkasse, fant jeg vedtaksbrevet om barnetrygd jeg fikk i 1990. I det formelle brevet kan man lese ut en politisk unnlatelsessynd. Mens barnet jeg fikk barnetrygd for i 1990 har blitt 32 år og mens jeg selv har blitt bestemor, er barnetrygden mitt barnebarn får kun 3.900 kroner høyere per år. Rundt 350 kroner per måned.
Hvilke andre varer og tjenester har hatt så lav prisvekst på 32 år?
Mer enn 20.000 barn, like mange som hele Ski kommunes befolkning, hadde kommet over fattigdomsgrensa hvis barnetrygden bare hadde vært prisjustert som andre varer og tjenester.
Flere innlegg fra Buskerudbenken HER
At barnetrygden omtrent har stått stille i så mange år betyr at mange barn har vokset opp omgitt av fattigdom vi kunne forhindret. Gjennom skiftende regjeringer hvor ingen har gjort det innlysende viktige grepet – å løfte barnetrygden til et nivå som faktisk hjelper. Det koster mange penger, det er jeg klar over. Men har vi råd til å la være?
Vi i SV vil snu hver stein for å finne en bærekraftig vei videre for barnetrygden. Dette er så inderlig viktig, og det er så inderlig vondt å se på at barn er sultne og skamfulle over en situasjon de ikke kan gjøre noe med. At den vanskelige tiden vi opplever nå gjør barnas fremtid usikker i et rikt velferdssamfunn burde bety at vi kunne tilby dem økt trygghet.
For å få til det nødvendige løftet for barnetrygden må noen kanskje være villige til å betale mer skatt. Noen må kanskje avstå fra dyre luksusvarer og reiser. Kanskje må noen spise mindre på restaurant og kjøpe en billigere bil. Det handler om fordeling. I vanskelige tider må vi være villige til å dele på godene.
Det sies at en god barndom varer livet ut. Men den går også fort. For barna som vokser opp i trange kår, haster det med å øke barnetrygden.
Brøt seg inn i begravelsesbyrå: – Veldig trist for familier som er rammet
Renate fra «Debatten» går til lokalpolitikken
