Gå til sidens hovedinnhold

Det finnes alltid en kødd som synes læreryrket hadde vært suverent – hadde det ikke vært for elevene

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ferieslutt er skolestart. Unga skal tilbake til skolebenken. Første oppgave: skrive om ferien. Sånn var det for oss åsså. Jeg var heldig. Var sju uker på ferie, på Nordmøre og i Trøndelag. Masse annerledes fra hverdagen. Masse å skrive om. For andre var det verre. Som hadde sommer ’n på Marienlystbadet. Hvert år. Pluss ei uke på Killingen. Feriehjemmet. For dem som ikke hadde noe. Den stilen blei lik - år på år. Om de ikke jugde på seg en ferie da. Noen gjorde det. Forståelig nok.

Jeg hadde løst på Killingen. Men fikk ikke lov.

Er nok sånn nå å. Vestland - Vestland for oss i middelklassen. Innlagt en tur i fjellheimen. Lofoten har blitt reine Vinke Lanke-tour. I pandemitider.

Med «annenhver times oppdateringer» på FB eller Instagram.

Eller på hytta. Ved fjorden eller i fjellet. Med nyinnkjøpt bikkje?

Mange har lånt seg til blods - i pandemitider.

En renteoppgang vil gi kjøpers marked i hyttesværen. Blir det nedgangstider - får du sikkert bikkja med på kjøpet - åsså.

Sånn er’e. Vi går i flokk. Vi hopper i flokk. Vi løper i flokk. De feste av oss.

For dem som har rå til å flokke seg.

Barneskolen var ei fin tid for oss. En blanding av erfarne og nyutdanna lærere på midt på 60- tallet ga flott inngang til læring: det var trygt, og vi blei sett. I tillegg: lærerne varierte undervisningsmetodene: i klasserommet, i grupper og ute.

Det blei bråslutt med det på ungdomsskole og gymnaset. Der var det melodien høring av lekser og ny lekse. Med pugging som metode gjennomgangsmelodien. Resultat: gørr gledelig, bråk og mange som datt fra.

Lærera hadde ansvar for et pensum og dreit i hvordan det gikk. Hvordan vi lå an, hva vi fikk med oss.

Heldigvis var det unntak: musikk, gym og skolekjøkken blei både manna og friminutt på en gang.

På gymnaset fikk jeg en gudsbegava norsklærer. Ære være. Han redda tre år - av mitt liv.

Lærerne var også sine egne «herrer» og kunne skalte og valte med oss. Som de ville. Når de lukka døra.

Nå finnes ikke helvete. Om så var tilfelle, hadde et inderlig ønske vært - at han lærer’n som tvang ordblinde Johan til å lese høyt i hver time - hadde brent inne der.

Jeg har vært så heldige og møtt norsk skole fra en annen side. Enn den jeg møtte på ungdomsskole og gymnas. Som pappa til tre. De har møtt en skolehverdag lik min på barneskolen. I forbedra utgave. Tilpassa opplæring ut ifra forutsetningene. Klassen til minsten møtte fem forskjellige leseprogram. I første klasse. Uten at de var klar over det. Han va`kke noen kløpper i lesing. Nå leser`n som en prest. Han fikk innlæring på sitt nivå, opplevde trygghet og fikk akkurat passe med utfordringer.

Det er nøkkelen til det meste. På skolen, på idrettsbanen, med trompeten. Trygghet med de rette utfordringene gir grobunn for utvikling.

Å skape denne utviklingen krever relasjonelle ferdigheter hos læreren. Læreren må sette seg inn i elevens situasjon: Hvordan opplever eleven meg? Hvordan forstår eleven min undervisning?

Det påstås at mange elever har lærevansker. Det påstås at mange elever får ulike diagnoser. Dette er vel et tegn på at man bryr seg: observere og analyserer. I min skolehverdag hadde helt sikkert mange diagnoser. Det dreit man i. Bare læreren kom gjennom pensum. For da jorde han jobben.

Jeg vil påstå at skolen har tatt kvantesprang på systemnivå. På organisering. På menneskesyn. På verdisyn. På læringsteori. På pedagogikk. Så svikter det sikkert innimellom. For systemet er alltid avhengig av den menneskelig faktor. Det finnes alltid en kødd. Som synes læreryrket hadde vært suverent – hadde det ikke vært for elevene. Sånne finnes i alle systemer.

SPALTISTER:

Les også

Vil du at vi skal føde? Gi oss pensjon!

Les også

De ti åra etter 22. juli har ikke vært noe blomstertog

Les også

Skulle gjerne hatt bare skøyting i Finnemarka

Les også

Akrobatikken i lufta kunne skremme urinen ut av folk på bakken


Kommentarer til denne saken