De siste 20 årene har norsk politikk endret seg mye. Politikere og byråkrater forstår hverandre stadig bedre og begge fjerner seg mer og mer fra vanlige folk. Sunn fornuft forsvinner og folk reagerer i mindre grad på alt som blir tredd nedover ørene av forbud, påbud, reguleringer, skatter og avgifter.

Den enkeltfaktoren som har endret norsk politikk mest de siste 20 årene, er klimakrisen. De krisene som faktisk har rammet oss, har vært finanskrise, asylkrise og korona. Felles for dem alle er at vi har vært helt uforberedt. Det meste har altså dreid seg om klima.

Klima kan være viktig nok. Det har lite for seg å avvise menneskeskapte klimaendringer. Det er forskning som skal ligge til grunn for politikken. Men det er et stort sprik fra det forskerne kan enes om, til dommedagshysteriet som media og politikerne snakker om. Politikere kommer med grove overdrivelser for å skremme folk til å stemme på sitt parti.

Politikere kommer med grove overdrivelser for å skremme folk til å stemme på sitt parti. For eksempel har MDG-politikerne Eivind Trædal og Ståle Sørensen hyppig brukt forskjellige værsituasjoner til å skremme i sosiale medier. En rekke politikere og forskere brukte en varm sommer i 2017 som et bevis på menneskeskapte klimaendringer. Hadde andre vært like opportunistiske, ville årets rekord-kalde sommer blitt brukt til å motbevise det. Danske klimaforskere har på sin side advart mot hysteri i klimadebatten.

Gamle idealer fra politikkens skraphaug har blitt dratt frem. Høye skatter og avgifter, streng statlig kontroll og angrep på verdiskapning og demokrati, har det plutselig blitt mulig å skremme folk til å tro på. Resultatet har blitt et samfunn som er dårligere rustet for de virkelige utfordringene.

Mens dommedagsprofetene snakker om mer ekstremvær, dårligere avlinger og økende fattigdom, så viser det seg at utviklingen tvert om er positiv, skal vi tro SSB-forsker Bjarte Holtsmark som skriver om dette i Aftenposten. Aldri har færre dødd av værrelaterte hendelser, aldri har vi produsert mer mat og aldri har flere blitt løftet ut av fattigdom.

Det er all grunn til å være optimistisk. Det har aldri vært venstresidens skatter, avgifter og offentlig detaljstyring av folks liv som har reddet oss fra miljøkriser. Det har vært teknologi, fremtidshåp, vekst og utvikling.

Allerede nå produseres bilmotorer som slipper ut renere luft enn de suger inn. Fremtidens biler vil bli kjørende luftrensere. Dette er et eksempel på teknologiutvikling som vil sørge for at jorden heller ikke denne gangen går under. Det er ingen grunn til hysteri.

Nettopp på teknologiutvikling har Norge et stort fortrinn med vår offshoreteknologi og overskudd av billig, grønn og ren vannkraft. Billig kraft og høyteknologi er det eneste konkurransefortrinnet vi har mot resten av verdens billige arbeidskraft. Vi bør bygge opp om disse fordelene for norsk industri, med lave skatter og avgifter, for å utvikle morgendagens miljøvennlige teknologi og morgendagens levebrød. Men i stedet ønsker klimahysterikerne å selge vår rene vannkraft til Europa, slik at strømmen blir dyrere for norsk næringsliv, samtidig som de vil avslutte oljeindustrien.

Klimahysteriet har ført til dramatisk endret politikk på samferdselsområdet. All boligbygging skal helst i nærheten av byene, og det planlegges for at all vekst i transportbehov skal tas med kollektiv, gang eller sykkel. Dette har ført til full stopp i utviklingen av distriktsnorge og enorm bompengebelastning på veiene.

Politikerne har bestemt at folk i fremtiden skal bo tett og trangt, og transporteres tett og trangt. Det skal ikke mange koranalignende pandemier til for å skjønne at dette bør vi for enhver pris unngå.

Dagens byplanlegging fører til at man i fremtiden ikke vil ha mulighet til å verken kjøre eller parkere fremtidens 100 prosent miljøvennlige biler. Politikere og byråkrater har reist i skytteltrafikk til land som Danmark og Nederland, for å lære hvordan alle kan gå og sykle. At disse landene har et helt annet klima og er padde flate, er det ingen som har brydd seg om. Resultatet er utstrakt bygging av enorme gang- og sykkelveier som svært få bruker. Fremtidens generasjoner kommer til å rive seg i håret over den elendige byutviklingen vi nå driver med.

Vi trenger å få inn fremtidsoptimister som skal styre oss gjennom kommende utfordringer på en trygg og god måte. Vi må få bort skremselspolitikken som kun er ment for å presse frem destruktive tiltak fra politikkens skraphaug.

Når folk på venstresiden snakker om økonomisk vekst som et klimaproblem, bør alarmklokkene ringe. Det er verdiskapning, vekst og utvikling som alltid har ført oss fremover. Dersom klimahysterikerne lykkes i å sette samfunnet i revers, er innbyggernes miljø- og klimaengasjement det første som ryker.

Les også: