Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er neimen ikke lett å være klimaengasjert. Enten blir du stemplet som ung og naiv, for gammel og hysterisk, eller for ekstrem.
I Drammen er det imidlertid lite som minner om klimaopprør. Her finnes ikke engang en lokal avdeling av Natur og Ungdom, noe som er rart i en by som huser over 100.000 innbyggere.
I motsatt ende av den demografiske alderspyramiden er det likevel tegn til liv. Mye levd liv, og et stort engasjement for kommende generasjoner.
Skadene renner inn: – Kan koste opp mot en halv million
Det nærmeste vi kommer Extinction Rebellion her i byen er nemlig Besteforeldrenes Klimaaksjon. Men i motsetning til de unge aktivistene i Extinction Rebellions, som driver sivil ulydighet ved å lime seg fast på Stortinget og sperre trafikken, driver bestreforeldrene klimakamp med innestemme.
Du skal være passe lettantennelig klimafornekter hvis du lar deg provosere av denne gjengens røde hatter og XL-buttons.
I disse dager pågår Klimafestivalen i Drammen, et samarbeid mellom besteforeldrene, en rekke andre frivillige organisasjoner og kommunen. Den åpnet med en politisk monologrunde, der representanter fra kommunens politiske partier skulle presentere de tre viktigste tiltakene for å nå målet om å bli landets grønneste kommune.
For tenk, som tidligere biskop Atle Sommerfeldt innledet, om det var et kappløp mot toppen for å bli nettopp det: Landets grønneste kommune. Det er ingen vits i å ha som mål å være nest best. Eller å ende opp som miljøversting, som fort kan bli konsekvensen hvis man ikke har ambisjoner i det hele tatt.
Festival til hyllest for mangfold og klimakamp
Derfor er det tverrpolitisk enighet om at Drammen skal kutte 55 prosent CO2 innen 2030, som ikke er lenge til. Og bli en foregangskommunen innen sirkulærøknomi.
Så hva kunne politikerne diske opp med av forpliktelser inn mot et kommunevalg hvor klima og miljø garantert kommer på agendaen?
Joda, fra Arbeiderpartiet meldes det om vilje til å dreie fokus fra forbrukerkultur til gjenbruk og delingsøkonomi. De vil lage klimabudsjett, klimaregnskap og arealregnskap, og at kommunen skal vurdere klima- og miljøkonsekvenser av alle forslag som kommer til politisk behandling. Det skorter ikke på talepunkter når Mads Hilden ramser opp fra et partiprogram som forsøker å favne alle.
Rødt var som vanlig opptatt av at alle klimatiltak må være sosialt rettferdige, nå også geografisk rettferdig. Og at de er imot bompenger. MDGs Cathrin Janøy gikk mer rett på sak: Når hovedårsaken til utslippene i Drammen er biltrafik, så må man bidra til at det blir mindre av den, ikke mer. Gjennom arealplanlegging, byutvikling, og byvekstavtale.
For SV steppet Naturvernforbundets Martin Lindahl inn, men i mangel på talepunkter oppfordret han til å verne om myra, og generelt mer pisk.
Det gjorde derimot ikke Høyres Kjell Arne Hermansen. Han minnet om partiets DNA, som handler om å utvikle for å bevare. Utslippskuttene må vi få til, ifølge ordførerkandidaten, ved å mobilisere næringslivet, kommunen, og enkeltinnbyggere. – Vi må endre atferd på en positiv måte, sa Hermansen, som kunne fortelle om sin egen kimareise: Fra å eie to V8-ere til to elbiler. – Hvis jeg kan endre meg, kan flere endre seg, sa han.
Frps Ulf Erik Knudsen benyttet anledningen til å si at verden ikke kan reddes fra Drammen, men mente det kan være lurt med gjenbruk av klær, og innfartsparkeringer slik at folk kan kjøre mer kollektivt. KrFs toppkandidat Billy Taranger oppfordret til å bruke mer utestemme i klimadebatten. Han vil redde ålegresset utenfor Svelvik, si nei til utbygging på Lindum og oppfordre alle kommunalt ansatte til hver måned å slette bilder på mobiltelefonene (siden det krever enorme mengder med energi).
Nesten siste ord fikk Venstres Herman Ekle Lund, som vil fjerne prosjekter i arealplanen som innebærer nedbygging av natur. Han vil at kommunen skal være flinkere på enøk, og å gjenopplive for eksempel nedlagte skoler for at folk skal slippe å kjøre så mye bil.
Så pent og pyntelig kunne dette klimamøtet endt. Men en bestefar ville det annerledes.
– Det mest deprimerende å være vitne til er at mens dere har så mange fine mål og planer, så feiger dere ut hver gang beslutningene skal tas. Jeg gledet meg til å se arealplanen, at den ville virke disiplinerende. Men nei. Det er ikke nødvendigvis slik at å bygge eneboliger i skauen vil tiltrekke seg mange unge, sa han.
Utblåsningen viste seg å komme fra ingen ringere enn arkitekt og byplanlegger Øystein Bull-Hansen. Han har lang fartstid i Drammen kommune og har reist landet rundt og holdt foredrag om hvordan man skaper klimavennlige steder. Som drammenser er han bekymret over utviklingen. At politikerne henter frem gårsdagens utdaterte modeller for å bygge fremtidens kommune.
Isfront mellom tidligere rødgrønne venner: – Sirkus Drammen
Dette er velfunderte innspill fra en bestefar med faglig tyngde.
Spørsmålet er om den politiske viljen og handlekraften er til stede for å lytte til dem. Kritikken er verken hysterisk, naiv eller ekstrem. Snarere velment. Og velplassert.