Gå til sidens hovedinnhold

Det skjer veldig mye akkurat nå, men samtidig skjer det altfor lite!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Klokkene ringer for kulturen.

Men kommuneoverlegen og flertallspolitikerne hører ikke. De vil bare høre subbende føtter på kjøpesentra. For nå.

– Det skjer veldig mye akkurat nå, sa rådmannen sist Drammens formannskap var samla. Hun viste blant annet til at et strengt regjeringsregime for smittevern skulle lette.

Ja. Det skjer veldig mye akkurat nå, men samtidig skjer det altfor lite! For så å si all kunstnerisk aktivitet som kunne samla et drammenspublikum fysisk, gjør ikke de nasjonale lettelsene noen forskjell.

– Få har hatt mer motvind enn kulturlivet. Det sier arrangøren av byens største klassiskfestival, Halvorsen Musikkfest. Akkurat nå skulle de trukket folk inn i salene. Akkurat nå teller Toppen av Drammen de siste av sine 200 billettertil friluftskonserter med Frida Ånnevik, Stein Torleif Bjella, med flere i juni. Akkurat nå er museet, kino og teatersal beordret stengt.

For mens det nå er lov å ta seg et glass ute, ble det ulovlig å samle flere enn 20 mennesker for å nyte framført musikk, teater, en DJ-mix eller opplesning i Drammen. På faste, tilviste plasser. Hvis du ikke har forholdt deg til arrangørbransjen det siste året, kan jeg fortelle at disse stive ordene er inngangen til å få lov å arrangere: faste, tilviste plasser.

Gjennom pandemien har jeg hatt en god dose tålmodighet. Tenkt at «det kommer til å åpne for mine interesser, de som holder meg sjelelig frisk, alle etter tur». Jeg har sagt inni meg, eller høyere, når andre har snakka med litt for varm åpningsiver: tålamot, kjære venner. Smittevernet først. Dette er ikke en konkurranse om å åpne først. Her er jeg i øyehøyde med kommuneoverlege John David Johannessen. Med andre ord: fagfolk er fagfolk – og dem skal vi høre på.

Men så landa vi på tallet 20. Kommuneoverlegen begrunner den lokale forskrifta med tak på 20 publikummere med at steder med kultur og alkohol er «demonstrert å være steder hvor massesmittehendelser forekommer, og gir dermed en markant økning i risiko». Unnskyld, hvor er dette demonstrert?

Behandlinga av hvordan prioriteringene skal følge hverandre viser kanskje hvor pussig vedtakene blir når politikerne får tre timer på seg til å finne ut av fininnstilte juridiske og næringspolitiske vurderinger. Byråkratene understreket i formannskapsmøtet at de ville at politikerne måtte velge: Skjenk eller kultur.

Det er vanskelig å prioritere grupper foran andre i krisetid, og blir vanskeligere for hvert trinn av regler som må forklares for allmennheten. Men begrunnelsen for å velge mellom skjenk og kultur er inkonsekvent. Hadde jeg vært konspiratorisk anlagt, ville jeg mistenkt lokale myndigheter for å ville slippe ansvaret for et felt de ikke forstår.

Jeg er ikke konspiratoriker. Dermed står vi tilbake med metoden «tenk på et tall». Kommuneoverlegen stoppa opp for nevnte formannskap ved spørsmålet om det nye publikumstaket er tilfeldig valgt. Da viste han til hvilke tall som er «vanlige å forholde seg til» i myndighetenes smittevernregler, og mente disse tallene «kunne være 10, 20, 30 og 50».

Nok et eksempel på at kulturen gjemmes vekk. Som journalist har jeg dekka kulturfeltet gjennom alle pandemiens 14 måneder og kjenner ingen rapporter som viser ekstra smitterisiko knytta til kulturarrangement. Tvert imot er arrangører flest drilla i publikumsflyt og sikkerhet, nettopp fordi det er publikumsmasser som er deres materie å jobbe med. Jeg intervjua lederen for regjeringas rådgivergruppe av konsertarrangører, som pekte på Irland: Et av de store konsertselskapene der har i samarbeid med myndighetene gjennomført store deler av massevaksinasjonene. – Det har nok kommet overraskende på en del hvor stor og kompleks arrangørbransjen er, sa Frank Nes i Bergen Live til meg.

Tilbake hos de lokale eksemplene skal det ikke finnes noen kjente smittetilfeller etter 100 arrangement i Drammens Sceners høstsesong – gjennomført etter periodens gjeldende smittevernregler.

Holder ikke meteren? Akkurat nå klarer én kafé i byen å samle 20 mennesker av gangen til å høre lokal visepop. Det klarer de på tørre møkka, og antakelig fordi ildsjelene bak ikke tar ut lønn for konsertjobben. Og da har vi ikke engang gått inn på forskjellsbehandlinga av kirke og kafé som tillatt – mot teater, kino og konsertsteder som må holde stengt. De er alle rom som uansett lett kunne vært begrensa av avstandsregler aleine, uavhengig av hva de brukes til. Og kjøpesentrene er milevis foran i prioriteringa, når de får slippe inn tusenvis av gangen.

I juni skal Drammen feire sin tittel som «årets kulturby» med å samle nasjonens kulturliv på fesjået Kulturytring Drammen. Men byens egen kulturbransje er nå fullstendig parkert, med en begrunnelse de ikke kjenner igjen i noe faglig.

Tirsdag er formannskapet kalt inn igjen, og da er jeg mer enn nysgjerrig: Øker de det «vanlige» tallet 20 til femti? Får arrangørene ei tidslinje for når de kan doble det? For noen er det uansett for seint for i år.

Les også:

Les også

Valgte skjenking foran kultur: – Det er mer enn merkelig

Les også

Joakim (34) skal arrangere konserter for 200 folk, men nå er det kun lov med 50

Les også

Drammen Scener i millionskvis: – Vanskelig å søke støtte når vi ikke vet når vi kan åpne

Kommentarer til denne saken