Det svekker Drammen kommunes omdømme når de kan foreslå å legge ned sykehjemskjøkken

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi leser i Drammens Tidende den 20. april 2020 at Drammen kommune har et underskudd på 100 millioner kroner i år, og derfor må kutte i budsjettene i årene som kommer.

Direktøren for styring og eierskap i Drammen kommune skisserte i et budsjettseminar 15 områder der man kan kutte eller øke inntektene for kommunen.

Et av punktene var å omorganisere kjøkkendriften slik at Drammen kjøkken dekker alle sykehjem, mens mindre kjøkken legges ned. Kjøkkenene som skal kunne legges ned er Svelvik, Bråta kafé og Solberglia.

Når regjeringen bevilger millioner til å ruste opp og gjenåpne kjøkken, svekker det Drammen kommunes omdømme at de i det hele tatt kan foreslå å legge ned kjøkken . Ifølge Stortingsmelding 15, Leve hele livet, er mat og måltider et av fire hovedsatsningsområder. Der viser en blant annet til at lang avstand mellom produksjon og servering øker risikoen for underernæring.

Dette er et forslag lagt frem av en økonom som dessverre ikke ser helheten i helsetilbudet ved et sykehjem. Matomsorg er så mye mer enn bare nok kalorier, vitaminer og mineraler. Matomsorg er et eget fag, akkurat som sykepleie.

Matomsorg er blant annet:

  • Å vite at fru Hansen på rom 12 trenger den hjemmelagede protein- og C-vitaminrike drikken når hun får urinveisinfeksjon. Hun drikker ikke den kjøpte.
  • Å tilpasse konsistensen akkurat passe. Du trenger ikke å få alt moset, bare fordi du ikke klarer å tygge helt kjøtt. Det er hyggelig å se hva du spiser.
  • Å servere kortreist mat fra lokale småprodusenter som ikke har kapasitet til å levere til et storkjøkken.
  • Å servere lokale retter. En har ikke nødvendigvis samme vaner i Mjøndalen som i Svelvik.
  • Å ha fagpersonell på hvert sted. En sykepleier kan ikke erstatte en kokk med fagbrev, like lite som en kokk kan erstatte en sykepleier.
  • Å få snakke med kokken når ingenting smaker eller en ønsker noe spesielt når slutten nærmer seg.
  • Å ha fagfolk tilgjengelig for pleiepersonell når de trenger råd om spesialdietter og om hvordan legge til rette for pasienter med mange diagnoser.
  • Å vite om det er diabetesen eller nyresvikten til herr Petersen som er viktigst å ta hensyn til.

Jeg har vært med på to nedleggelser av småkjøkken og opprettelse av storkjøkken.

Første gang i Sverige på 1970-tallet. Der åpnet man småkjøkkenene igjen etter 10 år. Det var ikke lønnsomt å kjøre ut ferdig mat (lunsj og middag) tre ganger i uken.

Andre gang var i Bærum kommune, der er lønnsomheten tvilsom. Men det en har klart, er å rasere det matfaglige miljøet som fantes på 12 sykehjem. Kompetansen på storkjøkkenet er meget høy, men det hjelper ikke når den som skal slutt tilberede maten på sykeposten har null kompetanse.

Det viser seg også at når pleiepersonell skal bestille inn varer til de resterende måltidene i døgnet, det vil si frokost, lunsj, mellommål og kvelds, det er bare middagen som kommer fra sentralkjøkkenet, så går både kostnader og svinn opp.

På vegne av de mange eldre i Drammen Kommune ber vi om at kutt som dette ikke blir gjennomført.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags