Gå til sidens hovedinnhold

Det vil være lite fremtidsrettet å lokalisere en eksporthavn for tømmer basert kun på biltransport

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skognæringen har gjennom flere hundre år vært viktig og helt avgjørende for utviklingen i Nedre Buskerud med, drammensområdet som nav i denne utviklingen. Drammenselva var omkranset av treforedlingsbedrifter som kunne hente råstoff fra det store og produktive skogområdet i Drammensvassdraget.

Gjennom strukturrasjonalisering er nesten alle treforedlingsbedrifter nedlagt. Holmen Hellefoss er et hederlig unntak. Og beklagelig nok har de store tømmerforbrukende bedriftene, som Norske Skog på Follum og Södra Cell på Tofte også avviklet virksomheten, dels som følge av strukturrasjonalisering, dels som følge av lite konkurransedyktige rammebetingelser. Sagbruksindustrien i området er preget av store og moderne bruk som Bergene Holm i Hof, Moelven i Flesberg og på Sokna og Begna Bruk i Sør-Aurdal.

Les også

Svelvikinger om tømmerterminal: – Dette er helt høl i hue!

Sagbruksindustrien tar unna ca. 60 % av tømmerstokken. Resten går til treforedlingsindustrien. I denne omstillingen har det vært nødvendig for skogbruket å finne nye avtakere av tømmer til erstatning for nedlagt kapasitet. Eksport av tømmer har derfor blitt en helt avgjørende løsning for skogbruket i vårt område, og tømmerterminalen på Lierstranda har fungert utmerket til dette formålet.

Når terminalen dessverre må avvikles senest innen 2028 for å gi plass til Fjordbyen, har både næringen og myndighetene tatt aktivt grep for å finne et godt alternativ. Buskerud Fylkeskommunes «Regionalplan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens-/Oslofjorden» viser med all tydelighet at drammensområdet har vært og fortsatt vil være et helt avgjørende logistikkpunkt i skogbrukets verdikjede. Alle aktuelle områder ligger i tilknytning til Drammensfjorden. I likhet med tømmerterminalen på Lierstranda er det kun én foreslått lokalisering, Drammen Havn på Holmen, som har jernbanetilknytning.

Les også

Mulig tømmerhavn på Storsand: – Totalt uaktuelt, sier grunneier

Etter min mening utelukker det de øvrige alternativene. Det vil være lite fremtidsrettet å skulle lokalisere en eksporthavn basert kun på biltransport av tømmer. Riks- og fylkesveinettet i nedslagsfeltet er ikke egnet til økt tungtransport med vogntog på minimum 25 meters lengde. Valg av utskipningshavn med jernbanetilknytning er derfor et nødvendig miljøtiltak som reduserer forurensning fra transport og skadelig belastning på veinettet.

LES OGSÅ: Svelvik må ikke alltid stå med lua i hånda og takke ja

Dette er i tråd med sentrale retningslinjer, og eierne av Drammen Havn, kommunene rundt Drammensfjorden, har som mål å videreutvikle havnen som et nasjonalt intermodalt logistikkpunkt.

Mange vil nok ta med seg bildet av tømmerterminalen på Lierstranda med store tømmerlagre når de vurderer Holmen som aktuelt alternativ, og da er det forståelig at det kan bli lokal motstand. Men det er nødvendig at skognæring også tilpasser seg nye transport- og logistikkløsninger. Mellomlagring og bufferlager kan og bør gjøres på godt utbygde tømmerterminaler i distriktene eksempelvis ved Numedal Bruk, på Follum, Nesbyen og Hadeland/Land.

Les også

Gigantterminal kan havne i Drammen: – Massiv tømmertransport gjennom Drammen sentrum er helt uaktuelt

Kommentarer til denne saken