Gå til sidens hovedinnhold

Dette vet vi om Korona-viruset

Artikkelen er over 1 år gammel

Hver fjerde innbygger kan bli smittet.

Smitten har kommet til Norge, og flere er i karantene rundt om i landet. Her er alt du trenger å vite om viruset.

Et tidligere ukjent koronavirus har forårsaket et pågående utbrudd av luftveisinfeksjon. Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019.

Det nye viruset er et koronavirus (coronavirus) og har etter hvert fått navnet SARS-CoV-2 som kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker.

I mange tilfeller har det kun gitt mild sykdom, men det rapporteres også om tilfeller av alvorlig sykdom og dødsfall. Viruset er nå spredd til de fleste europeiske land. Det antas at hver fjerde nordmann kan bli smittet.

Les også

Koronaviruset kan sprenge sykehuset: – Andre pasienter må vente på behandling

Om viruset

Det nye koronaviruset er et tidligere ukjent virus, men har visse genetiske likheter med SARS-viruset (Severe Acute Respiratory Syndrome) som også tilhører koronavirusfamilien. Viruset som forårsaker MERS (Middle East Respiratory Syndrome) er et annet koronavirus.

Man antar at smittemåten er dråpe- og kontaktsmitte som for andre koronavirus. Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon.

Koronavirus finnes også hos dyr. I sjeldne tilfeller kan slike koronavirus utvikle seg slik at de kan smitte fra dyr til mennesker og mellom mennesker, slik man så under SARS-epidemien i 2002.

Da kom smitten antagelig fra flaggermus via sivettkatter og andre dyr. Dromedarer og kameler er smittekilde for sykdommen MERS som ble oppdaget i 2012.

Les også

Frykter alvorlig epidemi: – Drammen må forberede seg på mange alvorlig syke

Smittemåte

Sykdommen smitter som ved forkjølelse og influensa ved at virus overføres fra luftveiene hos en syk person, på tre måter:

  • Gjennom luften ved at den syke nyser eller hoster slik at viruset pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller munn hos personer som står i nærheten.
  • Ved direkte kontakt når den syke har fått viruset på hendene og overfører det ved kontakt med andre.
  • Ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til inventar eller gjenstander gjennom nys/host eller ved at den syke eller andre har hatt viruset på hendene, og andre kommer i kontakt med gjenstanden.

Inkubasjonstid

Det foreligger ikke sikker informasjon om inkubasjonstid (tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptomer). WHO anslår (per 19.02.2020) at inkubasjonstiden er 5-6 dager, men den kan variere fra 0-14 dager.

Symptomer

Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til mer alvorlig sykdom. Feber har vært rapportert som et vanlig symptom på infeksjon. Sår hals er rapportert hos personer med mild sykdom.

En del har blitt diagnostisert med lungebetennelse med pustevansker og/eller hoste, eventuelt med lungeinfiltrater på røntgen.

Alvorlig lungesvikt og dødsfall forekommer. Informasjon om risikofaktorer hos de syke er foreløpig begrenset, men alvorlig sykdom og dødsfall er oftest sett hos eldre og personer med underliggende sykdommer.

Behandling

Det finnes ingen spesifikk behandling mot sykdommen.

Graviditet

Gravide kan ha økt risiko for alvorligere forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, som f.eks. influensa. Vi vet foreløpig ikke om dette også gjelder for sykdommen covid-19.

Risikogrupper

Med den kunnskapen vi har så langt, ser det ut til at eldre personer ( over 65 år) og personer med underliggende kronisk sykdom, har høyest risiko for alvorlig forløp av covid-19-infeksjon. Vi har per i dag ikke kjennskap til andre risikogrupper.

Andel barn som er rapportert med påvist infeksjon, har så langt vært lav.

Slik forebygger du

Råd for å forebygge smitte med det nye koronaviruset er de samme som for andre infeksjonssykdommer:

  • god håndhygiene
  • unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom.

Risikovurdering

Per 26. februar har epidemien med det nyoppdagete koronaviruset spredd seg til om lag tretti land, inkludert flere europeiske land. I noen land er det nå lokal smittespredning; dette er ikke lenger bare en epidemi i Kina.

Folkehelseinstituttet vurderer at risikoen for spredning av sykdommen i Norge foreløpig er moderat, men ber helsetjenesten forberede seg på en alvorlig epidemi.

Hva skjer dersom vi får smitte i Norge?

Arbeidet mot epidemien skjer langs to spor:

  • et smittevernspor for å redusere spredningen
  • et behandlingsspor for å hindre dødsfall blant de alvorlig syke.

Smittevernstrategien har som mål å utsette innenlands spredning av covid-19 så lenge som mulig og forsøke å bremse spredningen slik at epidemien spres over en lengre periode og færre smittes totalt.

Personer som får påvist koronavirusinfeksjon vil isoleres hjemme eller på sykehus, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og nærkontakter vil følges opp.

Er du i tvil, kontakt lege

Kilde: Folkehelseinstituttet

Kommentarer til denne saken