(Nettavisen): Norges største bank melder i dag om en tydelig økning i trusler og vold mot sine ansatte. Det kjenner DNB-ansatt Lars Erik Klæthe seg godt igjen i.

– Det har vært bombetrusler mot kontorene, to stykker bare forrige uke, sier avdelingslederen til Nettavisen. Han har ansvar for en gruppe kunderådgivere.

– Også trusler om å møte opp på bankkontoret med skytevåpen for å ta betjeninga.

Klæthe forteller om tøffe samtaler med egne ansatte.

– Der klart det er tøffe situasjoner for de ansatte. Mye går veldig inn på dem.

Bombetrusler og drapstrusler

Krig, økonomisk ustabilitet og hyppige rentehevinger er bakteppet når DNB for kort siden publiserte sin trusselrapport for 2023.

Bombetrusler, drapstrusler, trusler om vold, er blant påkjenningene enkelte ansatte opplever, opplyser sikkerhetssjef i DNB Anders Hardangen om.

– Det er alt fra «skal komme hjem til deg om kvelden», til bombetrusler, til «skal ta deg». Vi møter nok absolutt alt innenfor trusselområdet, sier Hardangen til Nettavisen.

Folk har fått mer presset privatøkonomi, og enkelte bankkunder går langt over streken i sin desperasjon.

– Den frustrasjonen man kan ha når man opplever at pengene ikke strekker til, og man forsøker å finne en løsning, den ser vi at kan gå utover bankansatte.

Dette er de største truslene mot DNB

  • DNB utarbeider årlig en trusselrapport som vurderer sannsynligheten for hendelser mot DNB. Dette er nøkkelfunnene i år.

  • Sikkerhetssituasjonen i Europa har endret det digitale trusselbildet. Faren for en reell sabotasjeaksjon er større nå enn før krigen i Ukraina.

  • Digitale trussel-aktører prøver å trenge inn i DNBs systemer hver dag.
  • Ukjente aktører ønsker tilgang til informasjon om DNB-ansatte.
  • Frustrasjon har ført til flere trusler mot ansatte.
  • Målrettede aksjoner fra klimaaktivister kan treffe DNB.
  • Antall forsikringssvindler kan øke på grunn av økonomiske nedgangstider.
  • Økende bruk av internasjonale sanksjoner skaper uforutsigbarhet for næringslivet.
  • Kriminelle grupper misbruker tillitsbaserte systemer til uberettiget vinning.

Kilde: DNB Trusselvurdering 2023

– Det er heldigvis et lite antall fortsatt, og veldig få ender i fysisk konfrontasjon og vold. Men det er klart, én trussel, er en for mye. Det er ubehagelig, og skaper en redsel, sier Hardangen.

– Presset opp i et hjørne

Kunder med helseutfordringer, er del av bildet.

– Det gjenspeiler befolkningen, med enkelte som også har helseutfordringer, og er virkelig presset opp i et hjørne, som ønsker å la det gå utover oss.

– Hva gjør DNB med at flere ansatte møter trusler?

– Vi har gode systemer både lokalt, og et profesjonelt apparat i sikkerhet og HR for å følge opp. En av de tingene som gjør at vi får flere tall inn, er at ansatte ønsker å si ifra til noen.

– Da er vi der og hjelper og vurderer om det skal anmeldes, og om det er hold i trusselen.

For stadig vekk ender også truslene på politiets bord.

– Vi har ganske lav terskel for å anmelde der vi mener at det faktisk er en trussel, fastslår Hardangen.

Sabotasje-trussel fra Russland

Men det er ikke kun trusler mot egne ansatte som bekymrer sikkerhetssjefen.

Hvor finansielt motiverte aktører før har utgjort hovedtyngden av trusselbildet for DNB, har de politiske spenningene i verden blitt en stadig større del av bankens vurderinger.

Med krig i Europa og økte spenning mellom stormaktene, frykter DNB at finanssektoren kan bli et mål for sabotasje.

– Vesten straffer Russland via økonomiske sanksjoner, som er et veldig effektivt virkemiddel. Da kan det hende at hevn eller videre eskalering også kan slå inn i finanssektoren, avslutter Hardangen.