Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Drammen er regionens hjerte. Det hjertet slår tungt for tiden. Hva kan vi gjøre for å hjelpe det?
På morgenen tirsdag 14. februar møttes over 120 mennesker i Børsens festsal klokken 08:00. Salen var full. Det var eiendomsutbyggere, arkitekter, politikere, byråkrater og journalister. Alle var spente på å få en gjennomgang av ny arealplan for Drammen.
Arealplaner kan kanskje være tørre og kjedelige på papiret, men de setter viktige rammer for hvordan mennesker og bedrifter kan leve livene sine i en kommune.
Dette var et godt møte. Informasjonen fra prosjektleder Ingeborg Fønstelien var grundig og god, men stemningen i salen var avmålt. Mange av oss som satt der har fått presentert fine planer før. Sykkelplaner. Grønne planer. Utbyggingsplaner. Vi har ventet. Og vi venter fortsatt. Mange av planene vi hørte i festsalen har vi hørt før. Min oppfatning er at budskapet vi hørte kunne vært fremført for fire år siden. Det kan antakelig fremføres om fire år igjen.
Les også
Drammen har fått 1.000 flere innbyggere
Vi har store utfordringer på vei og logistikk i Drammen.
Holmenbrua er sykmeldt. Svelvikveien er en daglig tålmodighetsprøve for naboer og trafikanter av alle slag. Strømsåstunnelen tilfredsstiller ikke kravene til sikkerhet. Nytt løp er i det blå. Tilfartsvei Vest ligger i en skuff. Konnerudkvoten lever.
Vi er snart den eneste byen i Norge som ikke har fått på plass en byvekstavtale med Staten. Østfoldregionen tilføres nå milliarder i utviklingsmidler, mens vi må klare oss med det vi har. Det gjør det forferdelig vanskelig å få til endring og utvikling. Det bremser oss. På Eiendomsdagen i fjor sammenlignet direktør for plan og bygg i Bergen, Tarje Iversen Wanvik, Drammen med en kjempemuskel med blodårer som er i ferd med å tette seg helt igjen.
I drammensregionen er det byen Drammen som er hjertet. Uten tilstrømming av oksygen og friskt blod, i form av veier, sykkelstier og et veldig godt kollektivtilbud, er det vanskelig å få byhjertet til å fungere optimalt. Det vet alle som har forsøkt å komme seg fra a til b i rushtiden i denne byen. Det er et problem for deg og meg. Det er et problem for bedrifter. Og det skaper et dårlig bymiljø. Dette er virkelig «elefanten i rommet» som må løses!
Les også
Halve området stenges i over to år – dette betyr det for deg
Jeg har nå vært styreleder i Næringsforeningen i Drammensregionen i fire år. Jeg er fornøyd med veldig mye av det vi får til i Drammen, men når jeg skal oppsummere de fire årene, er det et ord som står igjen: utålmodighet.
Jeg er svært fornøyd med dialogen vi har hatt med ordførere, næringssjef og andre i rådhusene. Ikke minst samarbeidet vi svært godt og effektivt under pandemien. Jeg er fornøyd med det «politiske verkstedet» vi arrangerte på Gildehallen før jul i fjor med 60 politikere til stede. Der fikk de folkevalgte direkte meldinger fra sentrale ledere i vår region og stemningen var god. Jeg er fornøyd med at vi har hatt viktige og gode samtaler om næringsliv og byutvikling, enten det er i ressursgruppene våre, på styremøtene eller på gode møteplasser der folk samles, spesielt på Eiendomsdagen og Innsikt.
Men jeg takker likevel av som leder med en sterk følelse av uro og bekymring.
Jeg bekymrer meg over det som skjer i kommunestyret i Drammen. I den største kommunen og byen, hjertet i vår region, byttes partier over en lav sko. Retorikken er ikke konstruktiv. Tvert imot. Forsamlingen virker tidvis resignert. Det å høre på teknisk hovedutvalg er riktignok tidvis underholdende, men dessverre ikke av de rette grunnene. Noen saker, som utgraving av en myr ved Drammen Skisenter, gir mer assosiasjoner til standup på Latter enn til et møte i et av kommunens aller viktigste utvalg.
Jeg er drammenspatriot. Det gjør meg direkte trist å lese undersøkelser som gang på gang bekrefter at vi er på bunnen av listene når det handler om byutvikling og befolkningsvekst. Vi er ikke der vi skal være. Vi er faktisk ganske langt unna. Det må skje noe, og alle gode krefter må samles om en ny kurs for Drammen. Vi i næringslivet må ta vår del av ansvaret. Og så må de folkevalgte følge opp. Hvordan kan vi komme videre på en god måte?
Nå viser de aller ferskeste tallene fra SSB at vi har tiltrukket oss nye innbyggere det siste året. Det gir grunn til en forsiktig optimisme. Men det legger også et enda større press på oss selv for å løse utfordringene vi har. Når flere innbyggere skal transporteres fra a til b, må det være nok busser, sykkelveier og flyt i trafikken.
Drammen må bli en ja-kommune. Ikke bare i ord, men i handling. Vi må si ja til å utvikle og bygge nye boliger til nye innbyggere. Vi må si ja til å få på plass veier, sykkelstier og kollektivtilbud som gjør det mulig å få plass til flere og gjøre hverdagen god for alle. Vi må si ja til å legge til rette for industrien som er her. Og vi må si et rungende ja til nye næringer.
Flere kronikker og debattinnlegg
«Kom til Drammen!», må være omkvedet. Her finner vi løsninger. Her bygger vi fremtidens by.
Neste gang vi møtes i festsalen for å høre om planer for Drammen, håper jeg at noen av de planene vi hørte om forleden faktisk er gjennomført. Jeg håper inderlig at vi har landet en god byvekstavtale. Og aller viktigst: At de folkevalgte i byen har samlet seg, funnet en god kurs og klarer å holde fast ved den. At de klarer å samarbeide til det beste for vår by og vår region.
Dersom Drammen og distriktet skal blomstre og trives, dersom vi skal skape gode og trygge arbeidsplasser og levende byer og nærmiljøer, er næringslivet helt avhengig av folkevalgte som finner rett kurs og står fast ved den.
Vi må vite hva vi har, og vi må vite hva vi får. Det er like kjedelig som det er sant: Forutsigbarhet er nøkkelen til vår suksess.
Nyheter fra Drammens Tidende
Fant e.coli etter rutinekontroll på vannverk
Lurer du på hva dette lysfenomenet er? Her får du svaret
